Herold

Stortinget har fått svar på noen av sine spørsmål om norske Epstein-koblinger fra utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

1. februar sendte kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget 30 spørsmål til Utenriksdepartementet (UD) om deres håndtering av saken. Støres kontor fikk også et spørsmål.

Opprinnelig var fristen i dag, men mandag ble det kjent at UD hadde bedt om utsatt svarfrist til 10. mars.

Utenriksminister Eide sa de likevel tok sikte på å svare på så mange spørsmål som mulig innen den opprinnelige svarfristen.

Spørsmålene handler blant annet om hvordan UD sikrer at embetspersoner overholder etiske retningslinjer, og om mulige sikkerhetslekkasjer mot norske allierte i forbindelse med norske samfunnstopper omtalt i Epstein-dokumentene.

Fire spor

Svarbrevene fra Støre og UD er lagt ut på komiteens nettsider. Statsministeren blir spurt om hvilke granskninger, tiltak og handlinger regjeringen har iverksatt i saken.

- Jeg vil innledningsvis gjenta at jeg tar sterkt avstand fra Jeffrey Epsteins handlinger, og at min medfølelse går til ofrene for overgrepene. Jeg reagerer sterkt på det som kommer fram av dokumentene, skriver Støre, og peker på fire spor i de videre undersøkelsene.

Det første er Økokrims korrupsjonssiktelser mot Mona Juul, Terje Rød-Larsen og Thorbjørn Jagland.

- Økokrim har uttalt til mediene at politiet står overfor en omfattende og, etter alt å dømme, langvarig etterforskning av sakene, skriver statsministeren.

Det andre punktet Støre peker på er at Stortinget skal nedsette en ekstern granskingskommisjon. Han viser videre til at kontroll- og konstitusjonskomiteen har stilt spørsmål til utenriksministeren og ham selv som det tredje punktet.

Det fjerde og siste punktet han nevner er Utenriksdepartementets håndtering av personalsaken som gjelder Mona Juul, samt granskningen av tilskuddene til International Peace Institute (IPI) og kontakten med instituttet.

Svarte på ni spørsmål

UD har på sin side svart på ni av de 30 spørsmålene komiteen har stilt. De dreier seg blant annet om kontrollmekanismer, sikkerhetsklarering, varslingsrutiner og andre forhold.

De viser til at fire av disse spørsmålene faller inn under utviklingsminister Åsmund Aukrusts (Ap) ansvarsområde, og skriver at de har innhentet svar fra ham.

I svarbrevet redegjør utenriksministeren utfyllende for sikkerhetsklarering og autorisasjon for tilgang til gradert informasjon for departementets embetsfolk. Sivil klareringsmyndighet har ansvar for klarering, og UD for autorisasjon.

- Den enkelte har et selvstendig ansvar i autorisasjonssamtalen for å opplyse om alle relevante forhold. I tillegg følger det av sikkerhetsloven at en som er sikkerhetsklarert har en plikt til umiddelbart å varsle om forhold som kan være av betydning for om vedkommende er sikkerhetsmessig skikket, skriver Eide.

Etter offentliggjøringen av dokumenter fra Epstein-etterforskningen har det blitt stilt spørsmål ved tidligere ambassadør Mona Juuls tilgang til gradert informasjon.

- Innenfor personellsikkerhet føres det ikke kontroll med bindinger eller personlige relasjoner som er relevante for sikkerhetsklareringen, skriver Eide.

Opprettet kampanjeapparat for Jagland

Utenriksministeren redegjør også for UDs involvering i prosessen som ledet til at Thorbjørn Jagland ble valgt til leder for Europa i 2009.

Komiteen spurte blant annet hvor mye penger som ble brukt på kampanjen og hvilke kontakter eller nettverk som ble brukt.

Ifølge svaret planla UD en valgkampperiode på ni måneder, som ble forlenget til 12 måneder da valget ble utsatt. De opprettet et kampanjesekretariat med to personer. Norges faste delegasjon i Strasbourg ble også styrket med én utsendt stilling i ni måneder.

- Hovedelementet i kampanjen var Jaglands reiser: ca. fem til Strasbourg, og til de fleste av medlemslandene, står det i brevet.

Der opplyses det at departementets kostnader i januar 2009 ble anslått til to millioner kroner, i tillegg til lønnsutgifter til de nevnte stillingene.

- Reisekostnader var den største utgiftsposten, i tillegg til møte- og workshopkostnader, representasjon, oversettelse/tolking og kampanjemateriell, står det videre.

I UDs regnskap framgår utgifter på i overkant av 1,3 millioner kroner. Departementet bemerker at det kan være kostnader som ikke fanges opp ved søk i økonomisystemet. Det opplyses også om en belastningsfullmakt på 600 000 til Stortingets administrasjon til dekning av reiseutgifter for Jagland, som da er regnskapsført der.

Om eventuelle nettverk svarer UD følgende:

- Det var tett samarbeid med den norske PACE-delegasjonen, som ble ledet av Per-Kristian Foss i stortingsperioden 2005-2009. Norske ambassader i Europarådets medlemsland fikk instruks om å fremme Jaglands kandidatur overfor vertslandenes myndigheter. Utenriksministeren og andre statsråder fremmet Jaglands kandidatur i møter og ellers der det var relevant.