Herold

Det tilspissede forholdet mellom president Donald Trump og landets øverste domstol står overfor flere prøvelser det neste halvåret.

– USAs høyesterett har mannet seg opp til strid, etter en ellers tam holdning i begynnelsen av denne presidentperioden, sier Geir Stenseth, professor i privatrett ved Universitetet i Oslo.

Fredag avgjorde høyesterett at flere av USAs tollsatser mot andre land, innført på bakgrunn av kriseloven IEEPAInternational Emergency Economic Powers Act (IEEPA) er en kriselov som gir presidenten bred myndighet til å regulere økonomiske transaksjoner med andre land etter å ha erklært nasjonal unntakstilstand. Trump erklærte nasjonal krise på grunn av USAs vedvarende handelsunderskudd i april. , er ulovlige.

Trump svarte med kritikk og en ny global toll på 10 prosent, som lørdag kveld ble varslet hevet til 15 prosent.

– Vil spisse forholdet

Dommen ble avsagt med seks mot tre stemmer. De seks konservative dommerneUtnevnt av republikanske presidenter. Trump har utnevnt tre: Neil M. Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett. Kavanaugh var den eneste av de disse som stemte mot flertallets vurdering av at tollsatsene er ulovlige. i høyesterett delte seg på midten.

Stenseth påpeker at de som stemte med flertallet, og dermed for at Trumps IEEPA-toller er ulovlige, har lagt vekt på at Kongressen må uttrykke seg klart hvis store og viktige politikkområder skal delegeres til presidenten.

– Dette mener de også må gjelde på utenrikspolitikken, der det er tradisjon for å la presidenten styre. Den nye linjen er en interessant utvikling i retning av at flertallet nå synes å ta mål av seg til å hanskes med presidenten på i prinsippet alle politikkområder. I så fall vil dette virkelig spisse til forholdet mellom presidenten og domstolen, sier UiO-professoren.

Mindretallet førte en «tryggere» linje i forhold til å utfordre Trumps makt, ifølge Stenseth.

– De vek tilbake for at domstolen skal gripe inn. I stedet ble det overlatt til presidenten og Kongressen å gjøre opp om utenrikspolitikken.

Ingen forventninger til endring

– Tenketanker og lobbyister i Washington D.C. hadde ingen forventninger til at høyesteretts avgjørelse om Trumps toll vil endre tollsatsene, sier Thomas Sevang til E24.

Han er assosiert partner i Geelmuyden Kiese og bor i den amerikanske hovedstaden.

– Uansett utfall var det forventet at administrasjonen ville finne en annen måte å tilpasse seg, slik at tollnivået i praksis ikke blir påvirket.

Sevang sier at brå og store svingninger tidvis kan paralysere næringslivet.

– Likevel er det grunn til å tro at tollsatsene som blir etablert under dagens Trump-administrasjon ikke automatisk vil bli endret av neste administrasjon. Selv ikke om det blir en demokratisk president.

Amerikanske eksperter peker på flere årsaker, ifølge Sevang:

1. Tiltagende geopolitisk rivalisering og misnøye med handelsliberalisering, globalisering og Verdens handelsorganisasjon (WTO).

2. Lite appetitt på å gi opp tollinntekter. Tidligere president Joe Biden videreførte mange av Trumps toller fra første periode, til tross for at han kritiserte den samme tollpolitikken.

3. Tollene er politisk populære blant noen velgergrupper, særlig innen industri- og rustbelteområdene.

– Men det kan selvsagt være andre hensyn som vil veie tyngre etter 2028når Trumps nåværende periode har utløpt. For eksempel hva USA er nødt og villig til å gjøre for å lappe sammen forhold til allierte, sier Sevang.

– Skal avsi flere dommer

Det er ikke første gang i historien at USAs høyesterett stikker kjepper i hjulene for presidentens makt.

– Det kanskje mest kjente eksempelet er «New Deal»reformprogram som ble satt i gang av president Franklin D. Roosevelt på 1930-tallet. Kom som svar på den økonomiske krisen som fulgte i kjølvannet av børskrakket på Wall Street i 1929-politikken til Roosevelt før andre verdenskrig. Da truet han med å utvide antall dommere i retten for å tvinge en gjenstridig høyesterett i kne, og klarte det, sier Stenseth.

Han peker på at forholdet mellom Trump og dagens høyesterett begynte å spisse seg til like før jul. Da fastslo domstolen at Trump-administrasjonen ikke kunne bruk en spesiell del av unntakslovgivningen til å utplassere nasjonalgarden i Chicago.

– Men da brukte de en mer spissfindig og mindre konfronterende lovtolkningsmåte.

Stenseth mener «den nye linjen» fra flertallet kan få konsekvenser utover tolldommen.

– Ja, retten skal i løpet av dette halvåret avsi flere dommer om presidentens kompetanse, både når det gjelder å avsette ledere for uavhengige direktorater, og ikke minst spørsmål om å avsette et styremedlem i sentralbanken.

Avtroppende sentralbanksjef Jerome Powell har omtalt saken mot sistnevnte, Fed-styremedlem Lisa Cook, som «den viktigste rettssaken» i Federal Reserves 113 år lange historie. En avgjørelse er ventet før sommeren.

Må finne ny løsning

Den nye globale tollsatsen, som trådte i kraft natt til tirsdag, må støttes av Kongressen dersom den skal vare lengre enn 150 dager.

Dermed har Trump fem måneder, eller frem til 24. juli, på å finne en mer permanent løsning.

Samtidig har Trump-administrasjonen iverksatt tiltak for å sikre «kontinuitet» i nå målene med de ulike handelsavtalene, som blant annet er å redusere USAs handelsunderskudd.

Det inkluderer både den nye globale tollen, samt undersøkelser for å «håndtere uberettigede, urimelige, diskriminerende og byrdefulle handlinger, retningslinjer og praksis fra mange handelspartnere», ifølge USAs handelsrepresentant Jamieson Greer.

Den nye tollen har skapt usikkerhet for land som allerede har inngått handelsavtaler med USA.

Søndag sa Greer at USA vil stå ved avtalene som er inngått og at at de forventer at motparten gjør det samme.

Mandag ble det kjent at EU fryser sin prosess med å godkjenne handelsavtalen unionen inngikk med USA i fjor sommer.