«Uavklart rolleforståelse - når engasjement blir et problem»
VOL – også kjent som Vesterålen Online og vol.no – holder til på Sortland og er en regionavis som dekker kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.
Svar til Hadsel Høyre:
Tastaturet legges ned.
Ikke fordi engasjementet mangler. Ikke fordi troen på politisk arbeid er borte.
Men fordi synligheten ble ansett som for stor.
Det er kommet svar fra partiet- at enkeltrepresentanter ikke skal uttale seg uten klar rolleforståelse. At uenighet er krevende og må ryddes opp i.
Det tas til etterretning.
Det viser seg at politikk ikke først og fremst handler om å løfte dagsaktuelle saker, stille spørsmål og bruke stemmen. Det handler om timing. Om koordinering. Om hvem som skal si noe- og når.
Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Den gjelder også folkevalgte. Kanskje særlig dem. For hva er rollen som folkevalgt, om ikke å bruke den tilliten man har fått til å løfte saker, utfordre prioriteringer og vise engasjement? Hva er et mandat verdt dersom det først og fremst skal forvaltes i stillhet, eller avklares på bakrommet?
Kan det tenkes at synlig engasjement faktisk skaper mer engasjement? At det å løfte saker om Helse-Nord, direktørlønninger og den stadige trusselen om nedleggelse- eller å stille spørsmål ved prioriteringer når styrehonorarene øker samtidig som det kuttes i bemanningen- kan få flere til å bry seg? Kanskje til og med få flere til å stemme?
At det samme engasjementet var relevant nok til å utløse invitasjon til NRK-Debatten, kan tyde på at tema hadde offentlig interesse. Men offentlig interesse og intern komfort er ikke alltid sammenfallende. Det som var tenkt som nødvendig samfunnsdebatt utad, fremstår som unødvendig sak innad.
Det finnes mange måter å utøve makt på.
En av de mest effektive er å definere rammene for hvem som får være synlig. Å signalisere at selvstendig engasjement kan tolkes som illojalitet. At det mest ansvarlige er å mene mindre- offentlig.
Når lojalitet betyr stillhet, og samhold betyr kontroll, blir prisen høy.
Da handler det mindre om politisk fellesskap og mer om disiplin. Rommet for den enkelte stemme krymper- ikke gjennom åpen debatt, men gjennom avklarte rammer.
Et politisk engasjement var ment for å vise ansvar. Å sette saker på agendaen og forvalte den tilliten og stemmen man er gitt. Det er gjort tydelig at det ikke er ønsket, eller i tråd med gruppas spilleregler.
Tastaturet legges derfor ned. Ikke fordi det ikke finnes mer å si.
Men fordi det er ryddet.