Herold

Noen er redd for at det skal gå med Rosenborg som det gjorde med IFK Gøteborg. Den frykten er ubegrunnet. For det har allerede skjedd.

Moderne fotballs tyngdelov er nesten like pålitelig som Newtons. De store klubbene dominerer i sine ligaer år etter år, og hvis det skulle skje at det plutselig kommer et «Leicester», som skal settes i hermetegn fordi det i større grad er blitt navnet på et fenomen enn en fotballklubb, blir det korrigert året etter, og «Leicester» rykker ned.

Ber jeg deg tenke på en tysk storklubb, tenker du på Bayern München, og du kan sjekke hvor klubben ligger på tabellen; på topp. Nederland? Du kommer øyeblikkelig på PSV og Ajax, og ganske riktig: PSV leder, Ajax er midlertidig nede. Midlertidig. Spania: Real Madrid og Barcelona. Skottland: Celtic, i toppen, midlertidig utfordret av Hearts. Portugal: Porto og Benfica. Danmark: De samme klubbene i sluttspill hvert år, deriblant FC København og Brøndby, naturligvis.

*En storklubb er *en storklubb, helt inntil den eventuelt går konkurs: Glasgow Rangers i Skottland, eller kollapser: IFK Gøteborg. Og dessverre altså den eneste norske storklubben: Rosenborg Ballklub fra Trondheim.

*Hva skjedde i *IFK Gøteborg?: De hadde en fasttømret spillestil, innført av Sven-Gøran Eriksson, som bragte dem europeisk suksess. Den har de for lengst forlatt. De har vinglet hit og dit. Hva har deretter skjedd i IFK Gøteborg?: De har hatt lederskap som ikke skjønte hvorfor klubben hadde hatt fremgang tidligere.

Hva skjedde så i IFK Gøteborg?: Supporterne er blitt en maktfaktor. Nå ligger klubben omtrent der den har vendt seg til å være, rundt omkring midten på tabellen, skjønt i år litt over, med den konsekvens at de plutselig har fått igjen trua, men det kommer til å gå over igjen allerede neste sesong. Og supporterne blir enda mer forbanna.

*Spillerstallen vil alltid *være så god at klubben ikke rykker ned, laget så svakt at det ikke blir nye Europa-eventyr.

Hvis du lurer på hva som skjer på Lerkendal, kan du lese de forrige avsnittene om igjen. Heller ikke her er det spillernes skyld. Klubben gikk inn i sesongen med ligaens nest-beste spillerstall, og går ut av den med nesten like stort potensiale i stallen. RBK har fortsatt veldig mange gode spillere. Det ser bare ikke slik ut, i en klubb og i et lag som spør seg selv som i trafikkvisa: «Hvor skal vi gå, og hvor skal vi stå?».

Også i IFK Gøteborg har ledelsen kontinuerlig snakket om tålmodighet, kontinuitet og langsiktig tenkning. Det lønner seg ikke å være tålmodig hvis du ikke vet hvor du skal, eller enda verre; hvis du går i feil retning. Da er det faktisk om å gjøre å snu i tide. Er det fortsatt noe håp for Rosenborg, eller for IFK?

*På Lerkendal kan *en klamre seg til håpet om at valgkomiteen er voksen, som den hittil har vist seg ikke å være, og at lederen deretter er i stand til å forklare årsmøtet hva som skal til, og ikke minst: At årsmøtet eventuelt viser respekt for kompetanse.

Det er antagelig å håpe på for mye. Men RBK kan fort finne på å slå neste års 1.divisjonslag Strømsgodset. I så fall er det bare om å gjøre å vise tålmodighet.