Herold

I dag lever omkring 270.000 mennesker med kjent diabetes i Norge – hvorav rundt 247.000 med type 2 og 23.000 med type 1 ifølge Folkehelseinstituttet. På verdensbasis har antall voksne med diabetes firedoblet seg siden 1980, og sykdommen i dag rammer over 530 millioner mennesker. Innen 2045 er tallet ventet å stige til 783 millioner ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Diabetes er den tredje dyreste diagnosen og kostet Norge nærmere 12 milliarder kroner i 2022 med en forventet økning fram mot 2050 til omtrent 17 milliarder kroner ifølge en oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Det er to hovedtyper diabetes. Type 1 diabetes oppdages og utvikles relativt raskt (over noen måneder) med klassiske symptomer som hyppig vannlating, tørste, vekttap, synsforstyrrelser og nedsatt allmenntilstand. Det rammer i hovedsak barn, ungdom og unge voksne. Type 2 diabetes rammer oftest voksne og eldre personer, og symptomene opptrer gradvis og over lang tid (kanskje over år) med tretthet og slapphet som de mest fremtredende symptomene. På et senere tidspunkt kan de mer klassiske symptomene opptre. Type 2 diabetes kan ha en kombinasjon av at insulinet i kroppen virker for dårlig (insulinresistens) og/eller insulinmangel. Diagnosen stilles ved blodprøvene: HbA1c – såkalt langtidsblodsukker og fastende blodsukker. Tall fra Folkehelseinstituttet tyder på at omtrent 60.000 personer i Norge har uoppdaget diabetes.

Senkomplikasjoner kan oppstå som følge av udiagnostisert diabetes, for høyt langtidsblodsukker (HbA1c) over tid, og at mange personer ikke når behandlingsmålene ifølge diabetesretningslinjene. Personer med diabetes kan få moderate og alvorlige komplikasjoner i form av hjerte- og karsykdommer, nyreskade, synsproblemer og nerveskader i beina – nedsatt følelse i beina, prikking og følelsen av å «gå på puter», eller sår på føttene. Ifølge det nasjonale diabetesregisteret (NOKLUS) er det fortsatt omtrent 40 % av personer med diabetes (i Norge) som ikke får gjennomført den årlige anbefalingen om å få kontrollert føttene sine.

Diabetes er en sykdom mange kan leve godt med – med riktig oppfølging og behandling. Økt bevissthet, mer kunnskap og bedre forebygging kan gjøre en stor forskjell – både for enkeltpersoner og for samfunnet som helhet. Diabetesforbundet har vært en viktig pådriver i mange tiår for at personer med diabetes skal få lik behandling uansett hvor i landet du bor. Den nye planen: Nasjonal diabetesplan ønsker å «forebygge, følge opp tettere og behandle diabetes bedre». Det er viktige statlige signaler.

Personer med diabetes tar valg vedrørende egen helse hver dag – hele året – også i ferier. Det kan innebære valg om kosthold og fysisk aktivitet – noe som anses for å være to av grunnsteinene i behandlingen. Det kan være krevende for mange personer. I tillegg til livsstilsendringer må personene håndtere og lære seg bruken av ulike medisiner: Type 1 diabetes er en insulin-mangel-sykdom som alltid skal behandles med insulininjeksjoner mange ganger daglig, mens type 2 diabetes i starten behandles med livsstilsendringer, tabletter og/eller insulin evt. andre typer vektreduserende medikamenter. Kroppen og sykdommen er stadig i endring fra dag til dag, uke til uke, og over år: Stress, følelser, depresjon og infeksjoner samt hormonelle endringer i ulike livsfaser i tillegg til mat og fysisk aktivitet påvirker behovet for insulin mye.

Jeg har jobbet som diabetessykepleier i spesialisthelsetjenesten. Der jobber man tverrfaglig i større eller mindre team, med endokrinolog, klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Å jobbe som diabetessykepleier er et interessant og givende, og spesielt viktig er møtene med personer og deres pårørende som vet hvordan det oppleves å leve med diabetes – å møte personer som «vet hvor skoen trykker», eller har «brukererfaring», er begrep som er sentrale ved all gruppeopplæring ved Læring- og Mestringssenteret.

Diabetessykepleiere i spesialisthelsetjenesten, både på barne- og poliklinikker for voksne har vært viktige støttepersoner og mer tilgjengelig enn legene i oppfølgingen av personer med diabetes. Nytt av året 2026 er at sykepleiere kan få takster for å gjennomføre årskontrollen av personer med diabetes bl.a. Det åpner for mer sykepleiedrevne konsultasjoner. Det er også rom for mange flere diabetessykepleiere både på legekontor og i kommunehelsetjenesten for øvrig.

Ved Nord universitet etablerte vi i 2023 en videreutdanning i diabetessykepleie. Omtrent 130 studenter har gjennomført studiet til nå. Denne utdanningen er nett- og samlingsbasert med fordypning i sykdomslære, og sykepleie til personer med diabetes. Studiet gjennomføres over to semester med start på høsten og avsluttes på våren. Sykepleiere som har interesse og behov for å lære mer om diabetes kan søke om opptak fram tom. 15. april 2026. Mer informasjon om utdanningen, samlinger og opptakskrav finner du på Nord universitet sine nettsider.

Dette viser at fagmiljøene tar utfordringen på alvor og ønsker å bidra med kompetanse i både forebygging og behandling av diabetes. Økt bevissthet, mer kunnskap og bedre forebygging kan gjøre en stor forskjell – både for enkeltpersoner og for samfunnet som helhet.