Den siste halshoggingen
For 150 år siden, den 25. februar 1876 tok livet brått slutt for den 72 år gamle Kristoffer Nilsen Svartbækken. Etter et langt og omskiftelig liv, med gjentatte domfellelser, ble avslutningen dramatisk. Foran et tusentalls tilskuere på Ekerumsstormyra i Løten lå Svartbækken med hodet på blokken, og over ham løftet Norges siste skarpretter, Theodor Larsen, øksa til hugg for siste gang.
Året før hadde Kristoffer Nilsen Svartbækken blitt kjent skyldig i drap på Even Dælin, og anke til Høyesterett hadde ikke ført frem. Dette var den siste dommen av mange i Svartbækkens liv. Da han få år tidligere hadde sluppet fri, hadde han tilbrakt i alt 41 år i ulike straffeanstalter, blant dem Slaveriet på Kalvskinnet i Trondheim, som i dag huser Justismuseet.
Svartbækken skulle bli den siste i Norge til å bli henrettet for forbrytelser begått i fredstid, men det gikk flere tiår før loven ble endret. Straffeloven av 1902, som trådte i kraft tre år senere, avskaffet dødsstraffen for sivile forbrytelser. Under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble 30 nordmenn dømt til døden, 25 av disse ble henrettet. Bestemmelsene om dødsstraff i den militære straffeloven ble avskaffet i 1979.
200 år etter at Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll, vedtok Stortinget i mai 2014 at: «Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden». Disse ordene i det første avsnittet i Grunnlovens § 93, gjør at forbudet mot dødsstraff nå har det høyeste rettslige vernet som kan gis i Norge.
Vi lever i en tid der utviklingen internasjonalt kan gi grunn til å være bekymret for den demokratiske rettsstatens ve og vel. Men statistikken viser også at i løpet av de siste femti årene har stadig flere land, som Norge, avskaffet dødsstraffen. Amnesty rapporterer allikevel at de registrerte mer enn 1500 henrettelser i 2024. Det var det høyeste tallet på nesten ti år, selv om antallet land som henrettet sine egne borgere var kun 15, det laveste noensinne. Samtidig signerte USAs president allerede på innsettelsesdagen i 2025 en presidentordre med formål om å gjenoppta og utvide føderale henrettelser – som et erklært politisk mål.
Den videre utviklingen for dødsstraffen er ikke naturgitt. I Norge har Grunnloven vært et bolverk mot dødsstraffen siden 2014, men undersøkelser tyder på at siden årtusenskiftet har motstanden mot dødsstraffen sunket her til lands.
Demokratiske samfunn hugger ikke sine lover i stein. De blir til gjennom demokratiske prosesser – forhandlinger, diskusjoner og menneskers engasjement. I det ligger en oppfordring til oss alle til om å holde samtalen i gang, om hvilket samfunn vi ønsker – også når det gjelder spørsmål om lov, rett og straff.