Ti år etter angrepene mot et fotballstadion og et konsertlokale i Paris, er terrortrusselen fortsatt levende.

Terror tar nye former

Ti år etter angrepene mot et fotballstadion og et konsertlokale i Paris, er terrortrusselen fortsatt levende.

E-tjenesten har lagret data ulovlig

Annonsørinnhold

Andeler tilV85 og V75

Forsvarerne skyter med hagle

Mer om

Terrormarkeringer

Frankrike markerer denne uka at det er ti år siden IS-terrorister angrep Bataclan-teateret under en konsert og fotballstadionet Stade de France under en landskamp. 130 mennesker ble drept, flere hundre ble skadd. I perioden 2015-2017 var det flere svært dødelige aksjoner i Vest-Europa. Frankrike ble også rammet av angrepet mot redaksjonen i Charlie Hebdo i 2015 og bilangrepet i Nice i 2016.

I Brussel mistet 32 mennesker livet under et angrep mot flyplassen i 2016 og samme år ble 13 drept i angrepet på et julemarked i Berlin. Et attentat mot en Ariana Grande-konsert i Manchester i 2017 tok livet av 22 mennesker. Hele 1017 ble skadd.

Hendelsene var flere, skapte økt fryktstemning i Europa, men bidro også dessverre til at det ble satt inn mange nye, integritetskrenkende tiltak. Etterretningsorganisasjonene i flere land sier de i seinere tid har stoppet flere potensielle terrorangrep, men trusselen er ikke over. I Norge er terrorrettssaken mot Arfan Bhatti tatt opp til doms og det er også tatt ut terrorsiktelse mot Djordje Wilms etter det såkalte Kampen-drapet i august.

Selv om slagkraften til den islamistiske terrororganisasjonen IS er redusert, er det dessverre ikke grunn til å fastslå at faren for religiøs eller politisk motivert terror, er borte.

I Norge har både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) fått både nye tekniske hjelpemidler, mer penger og flere spesialister for å forebygge terror. Tross advarsler fikk E-tjenesten i 2023 adgang til tilrettelagt innhenting av elektronisk informasjon som kommer til landet gjennom fiberkabler. Denne uka fikk de påpakning fra EOS-utvalget (Stortingets kontrollutvalg) for å ha lagret data ulovlig.

Etterretningssjef Nils Andreas Stensønes har lagt seg flat og innrømmet overtredelsene. Samtidig skriver avisa VG at han i sitt svar til utvalget skriver at den tilrettelagte innhentingen har bidratt til å avverge en alvorlig terrortrussel mot mål i Norge.

Klarere kan ikke terror-dilemmaet beskrives. Myndighetene godkjenner en svært inngripende overvåkingsmetode, de som får benytte metoden bryter umiddelbart forutsetningene, men kan likevel triumferende vise til at de har virket i kampen mot terror.

Kampen mot terrorismen må fortsette, men det må ikke bety at vi slavisk sier ja til alle våpen som kan brukes i denne kampen. Her er det også andre verdier i spill.