Sjukehuset Nordmøre og Romsdal er ferdigstilt, og sluttrapporten ligger på bordet.

Sjukehuset Nordmøre og Romsdal – nok en finansieringsskandale?

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Kostnaden endte på 6 720,6 millioner kroner inkl. mva. Kostnadsøkningen er kritisk: en økning på over 2,3 milliarder kroner – rundt 55 prosent – langt utover det bærekraftanalysen var dimensjonert for (4,339 milliarder, P70). Sprekken skyldes ikke feil i foretaket, men feil i premissene. Dette er en prisstigning som undergraver hele finansieringsmodellen, og som Helse‑ og omsorgsdepartementet må ta ansvar for.

Behovet for nytt sykehus var udiskutabelt, men prosjektet ble lagt inn i en økonomisk modell som ikke tok høyde for dyrtid eller den faktiske kostnadsutviklingen. Resultatet er et sykehus som ble langt dyrere enn planlagt – og et system som svikter. Helseforetaksmodellen flytter ansvar oppover og skyver konsekvensene nedover. Bærekraftanalysen som skulle sikre at Helse Møre og Romsdal kunne bære kostnadene, viste seg å være en illusjon.

Når rammene sprekker, er det eier – Helse Midt‑Norge og Helse‑ og omsorgsdepartementet – som burde stå i ansvaret. I stedet blir Helse Møre og Romsdal sittende igjen med regningen, kritikken og et dramatisk svekket økonomisk handlingsrom. Dette er selve definisjonen på systemsvikt.

Prosjektene finansieres etter modeller som undervurderer kostnader og ikke tar høyde for dyrtid. Når realitetene innhenter tallene, skyves ansvaret nedover i systemet, mens beslutningstakerne på toppen fraskriver seg ansvar for feil som springer ut av deres egne underdimensjonerte rammer. Ingen annen sektor i Norge ville akseptert en modell der de som setter rammene går fri, mens de som rammes av dem blir stående igjen med konsekvensene.

Stortinget har selv erkjent problemet og behandlet forslag om å skille finansiering av bygg og drift. Likevel valgte flertallet å sende saken ut på en ny utredning – i stedet for å ta et nødvendig systemgrep. Dermed skyves en kritisk strukturell feil enda lenger frem i tid, med pasienter og ansatte som tapere. Fram til 2008 ble sykehusbygg finansiert direkte over statsbudsjettet. I dag skjer det samme – men når bygget står ferdig, omgjøres bevilgningene som er gitt over statsbudsjettene, om til lån, med renter og avdrag, som blir tilbakebetalt til staten. Det går direkte utover drift, bemanning og pasientbehandling, mens staten skjuler svak planlegging bak foretakenes budsjetter.

Dette er ikke bærekraftig. Når sykehusene tappes for ressurser, er det verken ansvarlig eller tillitsvekkende.

Et system som fraskriver seg ansvar for egne vedtak og bevilgninger, undergraver både økonomien og tilliten til helsetjenesten. Skal vi unngå at historien gjentar seg, må ansvaret plasseres der beslutningene faktisk tas. Først da kan vi bygge en helsetjeneste som er styrbar, bærekraftig og i stand til å møte befolkningens behov.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal