Herold

Tirsdag 24. februar er det fire år siden russiske tropper stormet mot Kyiv, hovedstaden i Ukraina. Fire år etter tar ikke utenriksminister Espen Barth Eide håpet om fred for god fisk.

Planen om å ta over Ukraina med en «militær spesialoperasjon», ville ikke nødvendigvis ta mer enn tre dager, ifølge eksperter. I ryggsekkene til flere av de russiske soldatene befant det seg blant annet paradeuniformer, ifølge ukrainske kilder, som vitnet om selvsikkerheten i fremrykkingen.

Fire år etter har krigen gått fra stridsvogner til droner. Raske framrykk til skyttergravskrig.

Utenriksminister Espen Barth Eide ønsker ikke å selge falske forhåpninger.

– Jeg tar det ikke for gitt at det ikke blir en femårsdag. Det kan godt hende, sier han til Dagsavisen.

Han mener samtidig at det er et positivt tegn at det skjer fremgang i fredsforhandlingene.

– Det skjer mer i fredssamtalene nå enn det gjorde for et år siden, og det er en positiv utvikling. Samtidig gjenstår de virkelig store spørsmålene. Det er riktignok ofte slik at de vanskeligste tingene løses til slutt, sier Eide.

– Ikke ønskelig med dårlig fred

Både Ukraina og Russland har varslet flere møter etter at den seneste runden med fredssamtaler ble avsluttet i Genève 18. februar. Begge sider karakteriserte samtalene som vanskelige, men ikke ubetydelige, og partene meldte om framskritt, melder NTB.

Eide sier at freden er helt nødt til å være akseptabel for Ukraina.

– Ukraina er nødt til å komme ut av dette som en suveren og selvstendig stat, som kan ta sine egne valg, både nå og i framtida. Kompromisser og konsesjoner til Russland er noe de også må kunne velge selv, og stå inne for i fremtida.

Ifølge Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, er krigen større enn en konflikt mellom to land, og han mener at hele verden vil tjene på at Ukraina vinner.

– Putin vil ikke stanse ved Ukraina, sier Zelenskyj.

USA har forsøkt å mekle fram en våpenhvile og en slutt på krigen, men fra USAs president Donald Trump kommer det krav om at Ukraina skal holde presidentvalg før sommeren. Zelenskyj sier at han er villig til å holde valg – dersom han først får sikkerhetsgarantier, skriver NTB.

– Vi håper selvsagt ikke at krigen fortsetter et helt år til, men det er heller ikke ønskelig med en dårlig fred som ikke løser helt sentrale utfordringer og besvarer viktige spørsmål. Historien kan fortelle oss nok om frosne konflikter, og deres evne til å blusse opp igjen i ettertid, sier Eide.

Tolv år siden Krim

Den 20. februar 2014 dukket det opp flere maskerte soldater i Ukraina. Russiske myndigheter avviste at soldatene var der i deres regi. Tirsdag 18. mars erklærte Russlands president Vladimir Putin Krim-halvøya annektert.

– Fireårsdagen for fullskalainvasjonen kommer rett etter tolvårsdagen for Krim. Det er viktig å påpeke at det har vært krig i Ukraina i tolv år, understreker Eide.

I løpet av denne tida har Russland kun tatt 19,5 prosent av Ukraina, påpeker Eide. Dette til en pris av tusenvis av menneskeliv.

– I løpet av 2022 var det mange som trodde at Ukraina ville falle i løpet av en uke eller to, men de holder fremdeles ut. Nå på vinterstid ser vi også en voldsom kampanje mot energiinfrastrukturen i landet, som er svært tøft for de som bor der, sier Eide, og avslutter:

– Om Russlands mål er å myke opp Ukraina for å få dem til å overgi seg, er det åpenbart at det ikke fungerer. Motstanden mot okkupasjonen består.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!