Herold

Å samle familien rundt middagsbordet kan ha en viktig effekt på ungdom, ifølge ny studie.

I en travel hverdag er middagen et av få samlingspunkter for mange norske familier.

Nå har forskere sett nærmere på om det er forskjeller på familier som spiser middag ofte sammen og de som sjelden eller aldri setter seg sammen med familien for å spise middag.

Studien, som er publisert i Journal of Aggression, Maltreatment & Trauma, analyserte data fra 2090 amerikanske ungdommer fra hele USA mellom 12 og 17 år og deres foreldre, skriver Medical Xpress.

Et av de mest fremtredende funnene var at ungdom som spiser middag med familien kan redusere risikoen for rusmisbruk med opptil 34 prosent.

Kvaliteten på middagen

Forskerne undersøkte kvaliteten på familiemåltidene – inkludert kommunikasjon, glede, digitale distraksjoner og logistikk – samt ungdommenes bruk av alkohol, e-sigaretter og cannabis de siste seks månedene.

Resultatene viser at høyere kvalitet på familiemiddager var forbundet med 22 til 34 prosent lavere forekomst av rusmisbruk blant ungdommer som ikke hadde opplevd eller hadde opplevd lave til moderate nivåer av negative barndomsopplevelser.

– Disse funnene bygger på det vi allerede visste om verdien av familiemåltider som en praktisk og bredt tilgjengelig måte å redusere risikoen for rusmisbruk blant ungdom, sier Margie Skeer, studiens hovedleder og professor ved Tufts University School of Medicine, til Medical Xpress.

– Handler om mer enn ernæring

Annechen Bahr Bugge, sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, har forsket på norske middagsvaner i en årrekke.

Hun mener funnene i den amerikanske studien treffer noe grunnleggende ved familiemåltider, også i en norsk kontekst.

– Middagsmåltidet realiserer veldig mye mer enn ernæring. Det er et varmepunkt i hverdagslivet, hvor familien samles og hvor de gode samtalene skal komme, sier Bugge.

Sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet.

Hun peker på at måltidene ofte er rammet inn av regler som skal skjerme samværet.

– Det er ofte mange regler: Ikke TV, ikke data og alle skal sitte ved bordet.

Hun beskriver slike måltider som en måte å virkeliggjøre forestillinger om det gode familielivet på, både i høytider og i hverdagen.

– Mange har sterke, nostalgiske minner om mat fra barndommen, som «mammas mat». Ofte handler det vel så mye om nærheten, stemningen og fellesskapet rundt bordet.

Bugge mener dette perspektivet ofte forsvinner i den offentlige samtalen om mat og helse.

– Når vi snakker om kosthold og helse, blir tilnærmingen gjerne reduksjonistisk. Det handler mest om hva man bør spise og hvor mye næringsstoffer man skal få i seg.

– Det sosiale og emosjonelle ved måltidene, som fellesskap, samtaler og nærhet, kommer ofte i bakgrunnen, selv om det er en viktig del av helsen, sier hun.

Mindre effekt for utsatt ungdom

Ikke alle ungdommer får samme beskyttelse.

Studien avdekket at familiemåltider ga liten beskyttelse for ungdom hvis belastningsscoren tilsvarte fire eller flere negative opplevelser.

Denne gruppen omfatter nesten én av fem amerikanske videregåendeelever under 18 år, ifølge en studie av de nyeste dataene fra Youth Risk Behavior Survey.

De negative barndomserfaringene deltagerne rapporterte var blant annet foreldres samlivsbrudd, rusproblemer og psykisk sykdom i familien, vold, mobbing og seksuelle eller fysiske overgrep.

Annechen Bahr Bugge er ikke overrasket over at studien finner begrenset effekt av familiemåltider for ungdom som vokser opp med mange belastninger.

– Regelmessige måltider kan være et uttrykk for struktur og omsorg. Når det mangler, kan det henge sammen med at familien har det vanskelig. Da er det heller ikke gitt at måltidet i seg selv virker beskyttende, sier hun.

Rus som håndtering av stress

Ola Røed Bilgrei, sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, påpeker at han ikke kjenner til tilsvarende studier i Norge.

– Men vi vet at risikoen for rusmiddelbruk øker hvis belastningene i oppveksten hoper seg opp, for eksempel ved psykiske problemer i familien, rusmiddelbruk hos foreldre, vold eller mye konflikt, sier han.

Sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Foto: OsloMet

Bilgrei forklarer at gjentatte belastninger kan svekke forholdet mellom foreldre og ungdom.

– Det kan bli mer avstand, mer konflikt eller dårligere kommunikasjon. I slike situasjoner hjelper det kanskje ikke så mye at man sitter sammen og spiser middag. Det er jo kvaliteten på samspillet som er viktig, ikke bare det å være fysisk samlet.

Bilgrei mener forklaringen kan være at belastningene blir for store til at én beskyttelsesfaktor er nok.

– Når ungdom har mange oppvekstbelastninger, kan bruk av rusmidler bli en måte å håndtere vanskelige følelser eller stress på.

– Da er det ikke sikkert at hyggelige middager i seg selv klarer å motvirke det, sier han.

– Henger sammen med sosial ulikhet

Brita Bungum er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Hun har forsket på familiers hverdagsliv og beskriver middagen som et sentralt samlingspunkt.

Professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Foto: Kai T. Dragland / NTNU

Hun påpeker at det kan være problematisk å overføre resultater fra amerikanske studier direkte til norske forhold, men at felles middagsmåltider betyr mye for det relasjonelle i en familie.

– Det er ofte her barn kan fortelle og bli sett og hørt av foreldrene. Samtidig kan middagen være en arena for å ta opp problemer og konflikter, sier hun.

I sin forskning på barn og unges hverdagsliv med fulltidsarbeidende foreldre fant hun at middagen ofte var den viktigste, og noen ganger den eneste, aktiviteten familien gjorde sammen i løpet av en vanlig hverdag.

– Gjennom samtaler rundt bordet får barna også innblikk i de voksnes liv, blant annet når foreldrene snakker med hverandre om jobb og hverdagsliv, sier Bungum.

– Det er jo sannsynlig at unge som lever i familier med få ressurser, både sosialt og økonomisk, har en større tilbøyelighet til å få problemer med rus. Dette henger jo også tett sammen med graden av sosial ulikhet i samfunnet, sier Bungum.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)