Kraftig nedgang i antibiotikabruken
Nedgangen kommer etter flere Är med oppgang. Fastlegene er best i klassen, mens sykehuslegene fortsatt har et stykke igjen Ä gÄ.
I Ă„rene etter koronapandemien Ăžkte antibiotikabruken i Norge og resten av verden.
BĂ„de politikere og helsemyndighetene var bekymret, og selv om man forsĂžkte Ă„ stanse utviklingen, fortsatte bruken Ă„ Ăžke.
NRK fortalte i starten av fjorÄret at antibiotikabruken hadde Þkt med 19 prosent siden 2021.
Regjeringen laget en egen strategi for Ä fÄ ned bruken, og Helsedirektoratet anbefalte kortere antibiotikakurer ved flere infeksjonssykdommer, som lungebetennelse, KOLS-forverring og urinveisinfeksjon hos gravide.
Antibiotikabruken steg med 19 prosent mellom 2021 og 2024, i fjor gikk den kraftig ned.
Fastlegene ble bedt om Ä vente lenger fÞr de skrev ut antibiotika til pasientene, og reseptene skulle kun vÊre tilgjengelige i ti dager pÄ apoteket.
NĂ„ har tiltakene gitt resultater.
Fra 2021 til 2024 Ăžkte antibiotikabruken, men i 2025 gikk den betydelig ned. Det viser tall NRK har innhentet fra Apotekforeningen.
â Det synes jeg er veldig positivt. Vi har jo hatt og fremdeles har som mĂ„lsetting Ă„ redusere antibiotikabruken i Norge.
Det sier fagdirektĂžr i Apotekforeningen, Hanne Andresen.
FagdirektĂžr i Apotekforeningen, Hanne Andresen sier nedgangen i salget av antibiotika er gledelig.
â Det er for Ă„ unngĂ„ utvikling av antibiotikaresistens. Ă kunne ha antibiotika som er effektive nĂ„r man virkelig trenger det. SĂ„ en utvikling der hvor forbruket gĂ„r ned, er veldig positivt.
Apoteker Stein Lorentzen-Lund sier de som jobber pÄ apotekene merker at det selges fÊrre doser.
â Ja, det er veldig tydelig. Folk skjĂžnner at man skal ikke bare kaste innpĂ„ antibiotika, hvis man fĂžler seg litt syk.
Apoteker Stein Lorentzen-Lund sier de merker at det selges mindre antibiotika.
Han sier de ogsÄ merker at kurene blir kortere.
â Antallet utleveringer blir fĂŠrre, og reseptene utleveres nĂ„r folk trenger de, ikke nĂ„r folk har lyst til Ă„ fĂ„ det.
Fastlegene er flinkest
MÄlet om Ä skrive ut ti prosent mindre antibiotika nÄ enn i 2019 er allerede sÄ godt som nÄdd hos fastlegene, sier Andresen.
â PĂ„ sykehusene bruker man omtrent like mye antibiotika som tidligere. Men i primĂŠrhelsetjenesten, altsĂ„ det som forskrives av fastlegene, sĂ„ er det en reduksjon, nĂ„r vi sammenligner tallene fra 2025 med 2019, pĂ„ nĂŠrmere 10 %.
Sigurd HÞye, som er allmennlege og leder for Antibiotikasenteret for primÊrmedisin ved Universitetet i Oslo, jobber sammen med Helsedirektoratet for Ä fÄ ned antibiotikabruken utenfor sykehusene.
Han sier tallene er gledelige.
â Etter pandemien har det vĂŠrt flere smittetopper med infeksjoner som ofte behandles med antibiotika; skarlagensfeber, kikhoste og mykoplasma-lungebetennelse. I 2025 sĂ„ det endelig ut til at vi var tilbake til en normaltilstand.
Han sier de forventet at den skulle gÄ ned, men sier det er gledelig at nedgangen er sÄ stor.
â Det forteller meg at legene er opptatte av Ă„ bruke antibiotika fornuftig, og at tiltakene for en riktigere antibiotikabruk fungerer.
Men han sier de fortsatt ikke er i mÄl.
Selv om fastlegene, som skriver ut nesten all antibiotika, nesten er pÄ mÄlstreken, er sykehusene er et godt stykke under mÄlet.
â Det er sĂ„nn at nĂ„r pasientene kommer til spesialisthelsetjenesten, sĂ„ har de nok mer alvorlige infeksjoner, og det er dermed mer klart hva som skal behandles med antibiotika og ikke.
President i Den norske legeforeningen, Anne-Karin Rime sier det er en grunn til at sykehusene ikke har like god nedgang som fastlegene.
Det sier president i Den norske legeforeningen, Anne-Karin Rime.
â Men nĂ„r det er sagt, sĂ„ mĂ„ ogsĂ„ sykehusene passe pĂ„ at de bruker en smalest mulig antibiotika, sĂ„nn at man fĂ„r minst mulig resistente bakterier.
Grunnen til at helsemyndighetene jobber for Ă„ redusere antibiotikabruken, er frykten for at bakteriene skal bli motstandsdyktige.
Frykten for antibiotika resistens og bakterier som ingen medisiner virker mot, er grunnen til fokuset pÄ bruken.
Andresen i Apotekforeningen har tidligere fortalt til NRK at vi om 25 Är kan risikere at flere dÞr av antibiotikaresistens enn av kreft. Hun understreker at det er avgjÞrende Ä fortsette arbeidet, selv om vi ser en nedgang nÄ.
â Dette er en global utfordring som ogsĂ„ Verdens helseorganisasjon (WHO) har stort fokus pĂ„. Alle mĂ„ bidra for Ă„ sikre at vi har fungerende antibiotika til dem som virkelig trenger det, sier hun.