Herold

De skryter av at de er eid av medlemmene, men Coop-demokratiet får kraftig kritikk.

(Nettavisen) Coop markedsfører seg med at de er eid av medlemmene - dagligvarekjempen har om lag 2,3 millioner medlemmer.

Medlemmene skal kunne påvirke Coop ved å stemme inn representanter til et av de 57 Coop-lagenes lokale årsmøter. Men valgdeltakelsen er svært lav.

En oversikt Nettavisen har hentet inn fra landets største Coop-lag, viser at færre enn to prosent av medlemmene stemmer i slike valg.

– Undergraver modellen

– Det undergraver fullstendig modellen. Deltakelsen er grunnlaget for demokratiet, sier Karl Fredrik Tangen, markedsføringsekspert og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, til Nettavisen.

Han mener den lave valgdeltakelsen står i kontrast til hvordan Coop bruker medlemsdemokratiet i markedsføringen.

– Reklamen med fortellingen om amerikaneren som vil kjøpe Coop, spiller nettopp på det at kundene er eierne. Den vektlegger demokratiet i Coop, sier Tangen.

– Kan ikke være fornøyd

Også dagligvareforsker hos SIFO, Alexander Schjøll, reagerer på den lave valgdeltakelsen.

– De kan ikke være fornøyd med det. For det henger jo ikke sammen med slagordet deres «litt ditt». De liker å si at overskuddet ikke går til rike familier, men til medlemmene – altså deg og meg, sier han.

– Hvor viktig er det for Coop at man får økt valgdeltakelsen?

– Det er viktig fordi det legitimerer samvirkemodellen. De er veldig stolte av at de er et samvirke, og de liker å fortelle at de er annerledes fordi de er eid av kundene.

– Hva kan være problemet med at det er så få som deltar i disse valgene?

– Det kan bli vedtak som ikke er i tråd med medlemmenes interesse, at det er noen enkeltpersoner som får ting igjennom. Det er grunn til å tro at de ansatte er flinkere til å stemme, og de kan ha andre interesser enn vanlige medlemmer, sier Schjøll.

Kun 1,7 prosent stemmer

Coop er organisert i 57 samvirkelag rundt om i landet. De minste lagene har mindre enn 200 medlemmer, mens det største, Coop Øst, har over 600.000 kunder som medlemmer.

Nettavisen har hentet inn valgdeltakelsen fra forrige valg i 2024 hos noen av de største Coop-lagene. Den varierer noe, men er gjennomgående lav. Av alle medlemmene i disse lagene er det kun 1,7 prosent som stemmer.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/tSExl/1/

– Grov skivebom

Coop avviser kritikken mot den lave valgdeltakelsen.

– For å bruke terminologi fra skiskyting: Det er en grov skivebom fra Tangen og Schjøll. Demokratiet i Coop er ikke et markedsføringstriks. Når vi sier at «Coop er litt ditt», er det fordi medlemmene faktisk eier virksomheten, sier kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen.

Ifølge ham er ikke dette bare prat. Han viser til organisasjonsformen med årsmøter, regionråd, styrevalg.

– Coop er eid av kundene, og vi deler overskuddet med dem. Nettopp derfor tar vi medlemsdemokratiet på langt større alvor enn det disse to forsøker å antyde.

Nettavisen har kartlagt valgdeltakelsen i de fleste store Coop-lagene. Men noen fullstendig oversikt over alle de 57 lagene finnes ikke, og det har heller ikke Coop selv.

– Hvorfor har dere ikke full oversikt over valgdeltakelsen i alle lag?

– Kundene er medlem i samvirkelag og det er de som gjennomfører valgene. Coop Norge er eid av samvirkelagene og er deres fellesorganisasjon som skal ivareta sentrale oppgaver som innkjøp, logistikk, kjededrift og markedsføring på vegne av samvirkelagene, sier han.

– Hvor viktig er valgdeltakelsen for Coop?

– Vi er de første til å ønske flere medlemmer velkommen til å delta i Coop-valget. Derfor legger vi stor vekt på å opplyse medlemmene om dette. Samtidig er det sånn i et demokrati at den som stemmer bestemmer, sier Kristiansen.

– De er med på det samme spillet

Selv om Coop informerer om valget er det likevel de færreste som stemmer.

– Man kunne teoretisk tenke seg at folk er så fornøyde at de ikke engasjerer seg, men det tror jeg ikke noe på, sier markedsføringsekspert Karl Fredrik Tangen.

Han tror kundene blir medlemmer primært for å få kundeutbytte, og han tviler på at mange av kundene får med seg at det i det hele tatt er mulig å stemme på representanter til årsmøter i de lokale samvirkelagene.

– Jeg synes det er synd at Coop ikke blir et ordentlig alternativ som viser at det er mulig for folk å bestemme. Folk vil ha oversiktlige priser, men i dag er prisingen ugjennomtrengelig.

– Ved å bruke medlemsdemokratiet kunne de funnet en bedre måte å prise varene på. De er med på det samme spillet. Det er et oligopoli.

Coop svarer:

– Coop opererer i samme marked som sine konkurrenter og at de samme økonomiske lover gjelder. Forskjellen er at vårt formål er å gi medlemmene gode varer til konkurransedyktige priser, og hvor overskuddet går tilbake til medlemmene gjennom kjøpeutbytte og fordeler, sier kommunikasjonsdirektør Kristiansen.

Coop Midt-Norge svarer ikke

Nettavisen har bedt de største samvirkelagene opplyse hvor stor valgdeltakelsen har vært. De fleste har svart, men ikke det nest største laget, Coop Midt Norge.

Dette laget styres av landets best betalte Coop-sjef, Torbjørn Skei. Han har en lønnspakke verdt rundt ti millioner kroner. Skei har ikke svart på telefon, SMS eller e-poster.

Dermed vet vi ikke hvor mange det er som har stemt ved valg i Coop Midt-Norge.

– Offentligheten er en viktig del av demokratiet. Hvis Coop ikke svarer pressen ordentlig om sin egen organisering, er det kritikkverdig, sier Tangen.

Skei i Coop Midt-Norge har en enda bedre lønnspakke enn sjefen for Coop Norge. Alexander Schjøll tviler på at et flertall av medlemmene ville ha stemt for en slik lønnspakke.

– Jeg tror det er vanskelig å tenke seg. Det er jo litt rart at en som er leder for et regionalt samvirkelag tjener mer enn sjefen i Coop Norge.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=79590

– Bukken som passer havresekken

Normalt i en bedrift er det eierne som sitter på makten og kan holde direktørene i ørene og passe på at driften blir mest mulig effektiv.

Når medlemmene som eier Coop i liten grad er engasjert i styringen, forskyves makten til direktørene, mener Tangen.

– Uten en uavhengig eier på toppen som krever effektivitet, eller et ordentlig eksternt organ som passer på, får du en ledelsesdrevet organisasjon. Da får du bukken som passer havresekken. Da fungerer verken demokratiet eller butikken.

Tangen setter også spørsmålstegn ved effektiviteten til Coop-modellen. For i motsetning til Rema 1000 og Norgesgruppen skal ikke Coop sørge for avkastning til noen få, rike eiere.

– Hvis de var like effektive som de andre kunne de presset ned profitten, og de kunne gitt de andre mye tøffere konkurranse. I stedet får vi byråkrati fremfor demokrati, sier Tangen.

Avviser at Coop er et direktørstyre

Coop hevder eiermodellen er robust fordi eierskapet er fordelt på mange og medlemmene velger sine tillitsvalgte.

– Det er altså ikke slik Tangen hevder at dette gir direktørstyre, sier Harald Kristiansen i Coop.

– Det er nettopp de medlemsvalgte styrene i samvirkelagene og indirekte i Coop Norge som ivaretar eierinteressene. Styrevalgene, valgte årsmøterepresentanter og kontrollorganene er fundamentet for maktfordelingen i samvirket.

Kristiansen avviser påstanden om at Coop kunne ha presset ned prisene dersom de var like effektive som de andre.

– Coops lavpriskjede Extra har vært den store vekstvinneren i dagligvaremarkedet. Dette viser at vi nettopp utfordrer konkurrentene og holder prisene lavere enn hva de ville vært uten konkurransen fra en effektiv lavprisaktør med en annen eiermodell.

https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=144076