Vinn-vinn for Norge
Norge bør søke om å arrangere vinter-OL. Det er både en plikt og en glede.
Det er uunngåelig at spørsmålet dukker opp igjen. Etter 14 elleville dager i Italia og en historisk norsk medaljefangst, trekkes OL-søknaden fram fra skuffen. Høyres Ola Svenneby rykket like etter trippelen på 5-mila og krevde nye leker til Norge. Statsminister Jonas Gahr Støre sier at det er absolutt noe vi må vurdere. Andre mener det blir altfor dyrt, men skal vi først arrangere OL igjen, må det bli i Trondheim. Da kan de norske utøverne bo hjemme.
Ingen fare, seiersrusen kommer til å legge seg lenge før avgjørelsen skal tas. Innvendingene kommer som alltid til å få god plass. Det blir dragkamp om hvor ilden skal tennes, og hvor stort og grønt og korrupsjonsfritt et norsk OL må være. Likevel er det ikke dumt å blande litt frisk idrettsglede inn i nøkterne overveielser.
Det er mange grunner til at Norge bør arrangere et nytt vinter-OL. En av de viktigste er nettopp den norske dominansen i vinteridrett. Som en vinterolympisk stormakt plikter vi å ta vår del av ansvaret og dermed kostnadene for å arrangere et OL med jevne mellomrom. Ja, det skulle bare mangle at Norge på den måten bidrar til å utvikle vintersporten og den olympiske organisasjonen. Det er i vår egen interesse at lekene ikke ender i gigantomani og politisk hvitvasking fjernt fra OLs idealer.
Alt ligger til rette for Norge som OL-vert. Vi har god erfaring med store arrangementer når det gjelder vinteridrett. Vi har klima, publikum, økonomi og kunnskap. I motsetning til flere andre arrangører, er vi en liberal rettsstat med rett til innsyn i beslutningsprosesser og pengebruk. Det er ikke uten grunn siste forsøk strandet blant annet på grunn av IOC-pampers urimelige luksuskrav. Et norsk OL bør ha base i Oslo, men kan ta hele landet i bruk. Miljøhensyn og gjenbruk av infrastruktur må være selvsagte bærebjelker i et mer nøkternt OL enn vi så for eksempel i Beijing.
I årets OL var de norske utøverne så suverene i enkelte grener at det nesten truet moroa for de andre, men den norske suksessen vekket også nysgjerrighet rundt norsk sportskultur og breddeidrett. Mange blir overrasket når de oppdager at den mestvinnende nasjonen dyrker idrettsglede og inkludering framfor ensporet konkurranse blant de yngre. Selv om Norge bruker mye penger på idrett, er fortsatt dugnadsånd og frivillighet en helt sentral del. Det kan vi med rette være stolte av og vise fram.
Det er mer enn 30 år siden Lillehammer-OL. Det var mer enn god Norges-reklame. Et slikt gigantisk løft kommer til å gi Norge verdifull erfaring, kompetanse og sysselsetting langt utover det sportslige. Det vil bidra med arenaer og infrastruktur nye generasjoner vil ha glede av i lang tid fremover.
OL er rett og slett en vinn-vinn for Norge som vertsnasjon. Det er bare å ta fram søknaden fra skuffen. Den kan også gjenbrukes.