- Alle her hater Trump
Norske veteraner gÄr hardt ut mot Trumps Afghanistan-utspill under veterantreff i Fredrikstad. SÄ tar rÞverhistoriene over.
- Vi har vÊrt i kamp. I noen tilfeller lenger framme enn amerikanerne. Det er pÄ mange mÄter tilfeldigheter som gjÞr at jeg sitter her.
Det sier Christian Olaussen, styreleder i Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO) sitt lokallag i Ăstfold, til Dagbladet.
Dagbladet har tatt turen innom veterantreff pÄ pizzarestaurant i Fredrikstad for Ä finne ut om Donald Trumps utspill, om at de internasjonale styrkene i Afghanistan «holdt seg litt tilbake fra frontlinjene», stemte.
Det ble en kort diskusjon.
Fraktet nordmennene hjem
Olaussen innleder mĂžtet med Ă„ fortelle om et av sine mest spesielle oppdrag: Da han fikk i oppgave Ă„ frakte fire dĂžde norske soldater hjem.
I juni 2010 ble Andreas Eldjarn, Simen Tokle, Christian Lian og Trond Andre Bolle drept av en veibombe under et oppdrag. Uka etter ble Olaussen sendt ned til Afghanistan som sjef for transport- og forsyningstroppen.
- Mange ble igjen i Norge. Men vi satt der pÄ vei ned og ... det var veldig spesielt, sier Olausssen.
PÄ vei til flyplassen sto 2500 soldater pÄ rekke og rad, mens bilene kjÞrte sakte mot flyplassen. Alle tok av seg hjelmen og bÞyde hodet i respekt. Dire Straits «Brothers in Arms» runget over anlegget.
- Hver gang jeg hĂžrer den sangen er det veldig, veldig spesielt for meg. En utrolig stor opplevelse, sier Olaussen.
- Vi vet alle at dette er noe man vokser pÄ. Jeg ville fortelle historien i dag, med bakteppet at vi ikke blir respektert av vÄr sterkeste allierte. Det er svakt, avslutter han og opplyser om at pizzaen er pÄ vei.
Liker veteranene Trump?
PÄ veterantreffet har alle Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste, mange har medaljer fra Nato og FN, og noen har til og med fÄtt Nobels fredspris. Det skal vi fÄ hÞre nok om.
Men fĂžrst: Hva synes veteranene om Donald Trump?
- Det er enkelt og greit. Alle her hater Trump. Han er en feig faen, sier Per Morten Bergland, som har tjenestegjort i Afghanistan og Libanon.
- Han har pissa pÄ alle veteraner, skyter Espen Granat, som tjenestegjorde i Libanon pÄ 80-tallet, inn.
Kameratene nikker.
Bergland har jobbet mye med amerikanere og skryter uhemmet av dem. De er ikke problemet, forteller han.
- Amerikanske soldater, de unnskylder seg. De skammer seg over sin sjef, sier han.
- Da kan vi legge den dĂžd. La meg hĂžre alle rĂžverhistoriene. Fyr lĂžs!
«Hold deg unna hakkespetten!»
For det er rĂžverhistoriene disse veterantreffene virkelig handler om.
Og her stiller Dagbladet med en joker: VĂ„r fotograf John Terje Pedersen har selv tjenestegjort i Libanon.
- Jeg burde advart deg, sier han til undertegnede nÄr historiene begynner Ä komme pÄ lÞpende bÄnd.
- Hva betyr dette? spĂžr Tor Ă ge Ebeltoft, som hadde tre kontigenter i Libanon, og banker gjentakende i bordet med knokene.
Bordet bryter ut i latter.
Det viser seg at man kunne risikere at alle kollegaene banket med knokene i bordet nÄr man kom ned i frokostsalen i Libanon pÄ 80-tallet. Det betydde at du hadde ligget med en prostituert de kalte «Hakkespetten».
Ingen vedkjenner Ă„ ha gjort det.
- Faren min sa én ting fÞr jeg dro: «GjÞr som du vil. Men hold deg unna hakkespetten!» skyter fotograf Pedersen inn.
Hadde besĂžk av Eggum
Praten gÄr videre om lukrative oppdrag for Ä passe pÄ olje, billig sprit og fulle israelere som herja med dem.
- Det er litt spesielt Ä komme inn pÄ diskoteket, sÄ stÄr det en haug med vÄpen i inngangen. Du fikk jo ikke ha med deg vÄpen nÄr du skulle danse pÄ diskoteket, sÄ det mÄtte du sette fra deg, forteller Ebeltoft.
Tommy Roger Norheim-Johansen tar over med historien om da han var pÄ Hard Rock Cafe med en kompis i kjelleren pÄ et kjÞpesenter i Tel Aviv.
- Vi «sÞla» i oss masse greier og dro. Da vi kom til hotellet hÞrte vi et jÊvlig smell, forteller han.
Da hadde en selvmordsbomber begÄtt terror pÄ senteret, forteller han.
Norheim-Johansen er snart i gang med neste historie, denne gang fra Bosnia. Her gÄr det raskt.
- Vi hadde besÞk av deLillos og Jan Eggum pÄ midtsommerfest i 99. Og Äret etter hadde vi CC Cowboys, sier han.
Norheim-Johansen hadde ansvaret for Ă„ organisere festen med CC Cowboys. Han hadde 350 000 kroner i budsjett.
«Dere i Forsvaret har vel ikke sÄ mye penger? Dere kan fÄ det for 40 000», sa manageren.
- Vi hadde sikkert hundre kasser med Þl. Og bandet var like drita som alle andre, pÄstÄr Norheim-Johansen og ler.
Beskjed til Obama
Pizzaene kommer pÄ lÞpende bÄnd. Det samme gjÞr rÞverhistoriene. Nok en gang legger fotografen kameraet til sida.
- Da Obama kom til Oslo hadde jeg lyst til Ä si: «Jeg var fÞr deg! Ro deg ned», sier han.
- Ja, den henger pÄ veggen, slenger Espen Granat til.
De to og flere andre nordmenn har nemlig Nobels fredspris. Den gikk til FNs fredsbevarende styrker i 1988. Alle som hadde deltatt i styrkene deres fÞr 1988 kunne fÄ medalje.
- Man husker de gode tingene
I rommet er det folk som har tjenestegjort i blant annet Libanon, Afghanistan, Bosnia og Nord-Makedonia. Opplevelsene og friheten de hadde pÄ fritida var veldig forskjellig. Til felles har de verdiene, lagfÞlelsen, stoltheten - og en skinnende gullring.
Treffer de noen andre som har den, er det med en gang noe Ă„ snakke om.
- Men jeg har kommet fra 60-timers (permisjon journ.anm.) uten gullet, ja! ropes det - til heftig latter.
Praten flyter fjÊrlett mellom fyllekuler i Tel-Aviv og livsfarlige hendelser. Noen ganger kommer de to i samme historie. Men for det meste gÄr det i disse skrÞnene.
- Man husker de gode tingene. Det er det dette handler om. Ă sitte og prate og skrĂžne med hverandre, sier Per Morten Bergland.
«Lurer» folk til Ä bli hjulpet
NĂ„r pizzaen er fortĂŠrt og fordĂžyd, og historiene gjentatt et par ganger, er omsider veterantreffet over.
Styreleder Christian Olaussen pakker sakene sine en drĂžy halvtime etter at arrangementet skulle vĂŠrt slutt. Han er fortsatt i Forsvaret, men drar ikke lenger til utlandet.
Engasjementet i veteranforbundet kommer av at han vil hjelpe folk Ä lande godt nÄr de kommer hjem, forteller han pÄ tampen.
- Ved Ä snakke sammen pÄ denne typen arrangementer lurer man nesten folk til Ä bli hjulpet. Det handler om Ä ha en veldig lav terskel for Ä prate om opplevelsene sine. SÄ gjÞr vi selvfÞlgelig andre ting ogsÄ, sier han, fÞr han gÄr.