Herold

Kari Heimen har alltid vært interessert i musikk, og musikk er noe hun har vokst opp med. Men det er i voksen alder at det virkelig tok av. Nå lever hun av hennes store interesse.

Skrev sanger om mor og bestefar

Egenartet uttrykk

Skrevet låter sammen med søsteren

Var ikke gitt at hun skulle bli musiker

Må ta en beslutning

Komponert mange melodier

Folkelarm

Den kulturelle skolesekken

På Musikkonservatoriet i Tromsø tok Kari Heimen (57) slagverkutdanning da hun passerte 40 år. Der endte det opp med en bachelor med klassisk slagverk som hovedinstrument.

– Selv om jeg har spilt mye klassisk, har jeg jobbet mest rytmisk, altså med trommesett. Mens jeg studerte på konservatoriet i Tromsø startet jeg mitt eget band. Det har jeg kalt for HEIMEN.

*– Fortell litt om bandet? * – I HEIMEN spiller jeg trommer og synger. Med meg har jeg Odd-Erling Simensen fra Alta på bass og Terje Storvig på gitar. Sistnevnte er fra Brønnøysund, men bor i Tromsø. Terje gikk jeg i lag med på konservatoriet og vi har jobbet lenge sammen. Med bandet HEIMEN har jeg gitt ut to album.

Kari sier at det første albumet hun skrev var på engelsk, og det siste hun har gitt ut er på norsk. Det var et konseptalbum som handlet om fornorsking av samene, og hvilke konsekvenser det hadde for hennes familie.

– Mine besteforeldre var fra Tana, og jeg tok hele slektskronikken fra min bestefar – helt fra da han ble sendt på internatskole. Jeg skrev sanger om han, og skrev sanger om mamma. Hun brukte kofte når hun var liten, men etter hvert tok det slutt. Men nå har hun igjen tatt på seg kofta. Hun er opprinnelig fra Kiberg, men de var hver sommer i Tana og har derfor sterk tilknytning der.

Begge foreldrene til Kari har vært lærere i Alta, og har derfor mange kjente her. Arne, som er hennes far, er fra Hammerfest. Kari minnes barndommen da faren ofte spilte piano hjemme på Midtbakken, der foreldrene fortsatt bor.

*– Du har hentet inspirasjon fra det samiske til musikken? * – Ja, jeg har gått mer og mer inn i det samiske, spesielt etter min siste plate, som kom ut i 2021. Den holdt jeg på med i mange år, men jeg har jobbet med samiske musikere før det, og har i senere tid kommet mer inn i det samiske musikkmiljøet. Jeg har også tatt samisk språkkurs, og skal prøve å lære meg samisk.

Kari har selv aldri snakket samisk, men nå forsøker hun å ta det tilbake etter fornorskningen. Hun har også styrt musikken mot joik, og har tatt et kurs om dette med Frode Fjellheim på Nord universitet. I tillegg tok hun en master i musikk med utøvende joik som fordypning.

Kari forteller at hun har jobbet veldig mye de siste årene. Joiken har på en måte blitt et soloprosjekt, og dermed har bandet HEIMEN kommet i andre rekke.

– At jeg ikke har vært så aktiv med HEIMEN som tidligere, er fordi jeg har holdt på mye med soloprosjektet. Jeg spiller da rammetromme med teknikk fra India og Midtøsten. Denne fingerteknikken kombineres med joik slik at det blir et veldig egenartet uttrykk. Jeg kjenner ikke til noen andre joikere som også er perkusjonister og akkompagnerer seg selv med rammetromma med denne teknikken, og det er spesielt.

*– Men er det ikke også litt uvanlig at kvinner spiller slagverk? * – Jo, det stemmer, sier Kari og slipper latteren løs. – Da jeg begynte i Komsa skolekorps på 1980-tallet, var det veldig uvanlig. Den gang var det selvfølgelig en kjempestor hovedvekt av menn som spilte trommer, men det har blitt flere og flere de siste 20 årene.

*– Musikkinteressen kommer hjemmefra? * – Ja, helt klart. De fleste i Alta vet hvem pappa er fordi mange har hatt ham som lærer på skolen. Kanskje også som musikklærer? Jeg husker at han brukte å sitte ved pianoet hjemme da jeg og min storesøster Astrid var små. Da tok han også lydbåndopptak av oss når vi sang ved pianoet.

Kari Heimen forteller og joiker

Kari og Astrid har skrevet låter sammen og Astrid har også skrevet låter til noen av platene som Kari har gitt ut.

Som man skjønner var det ikke bare pappa Arne som var musikkinteressert. Det er hele familien, og mor Turid liker også veldig godt å høre på god musikk.

– Min mamma har et veldig godt musikkøre. Vi bruker alltid å være veldig enige etter at vi har vært på konsert. Da har vi liksom de samme analysene, jeg og mamma, sier Kari og trekker på smilebåndet.

– Jeg begynte på musikkonservatoriet i Stavanger da jeg var 19-20 år, men like etter ble jeg syk. Jeg fikk betennelser og etter hvert revmatisme som spredde seg. Jeg prøvde to ganger, og fikk permisjon hver gang jeg ble syk. Da jeg heller ikke klarte øvingen på skolen på andre forsøk, måtte jeg gi opp spillingen. Etter det spilte jeg ikke på mange, mange år, forklarer Kari.

Da begynte hun å studere språk fordi det ikke var tungt for kroppen og armen. Men det var noe med musikken, og hun klarte ikke å slippe den. Da armen begynte å bli litt bedre, prøvde hun å spille, og slik kom hun tilbake igjen.

De siste årene har det tatt litt av, og Kari har opptrådd på flere festivaler i utlandet. Da både i Skottland, på turné i Tyskland, samt opptredener i Norge, som det også har blitt mange av.

*– Lever du av musikken nå? * – Ja, men det er også fordi jeg mottar kunstnerstipend fra Sametinget. Det fikk jeg for to år siden. Da fikk jeg tre år med arbeidsstipend. Det ligger i bunn, og det hjelper på når regninger og slikt skal betales. Det er knallhardt å leve av musikken. Det er veldig tøft, legger hun til.

Kari har ett år igjen med kunstnerstipend, og forsøker nå å bygge seg opp til å klare å leve av musikken.

– Nå må jeg bestemme meg for om jeg skal si opp lærerjobben på videregående skole, eller om jeg skal fortsette. Der underviser jeg også i språk, så jeg får se hva det blir til.

*– Har du noen forbilder innenfor musikken? * – Ja, jeg har alltid hørt veldig mye på musikk, og de siste årene har jeg begynt å høre mer på samisk musikk. Sånn sett er mine forbilder, og dem som virkelig har hatt innflytelse på min kunstneriske utvikling, nok mer rock- og popartister. Björk er en av dem, PJ Harvey er en annen. Og så må jeg også nevne David Bowie og Nick Cave. Mange flere kunne nok vært tatt med her, fordi det er alternativ musikk som trigger meg mest.

Kari vet ikke hvor mange melodier hun har komponert selv. Men når hun har klar en melodi meldes denne inn til TONO, en rettighetsorganisasjon for musikere. Der ligger det rundt 50 melodier fra henne nå. Men som hun sier, det meste blir det aldri noe mer ut av.

– Man legger dem bort litt, og når man tar dem frem igjen ønsker man å endre litt her og der, eller kanskje bare kassere hele melodien. Men jo da, jeg lager masse småskisser og spiller dem inn på mobilen. Og så hører jeg på dem etterpå og tenker ofte at det ikke er bra nok.

Det som virkelig fikk artistlivet til å ta av med spillinger var da Kari fikk vist seg fram på Folkelarm, Nordens største arena for folkemusikk, i fjor høst.

– Dette førte blant annet til flere spillinger i utlandet. NRK tok også opp min konsert. Den ble sendt i P2 Folkemusikktimen i vår. Slikt hjelper på, og jeg har også vært hovedgjest i Jungeltelegrafen i P2 (nå Musikkreisen), der jeg fikk en stor del av sendetida til å snakke om mitt siste album, og samtidig spilt en del sanger derifra.

– Nå har jeg ganske nylig vært i studio i Tromsø for å spille inn et dobbelt album. Den ene delen skal være med joik og rammetromme, med bare den rene, tradisjonelle joiken. Mens den andre blir stort sett de samme joikene, men sammen med band. Der bruker jeg Svein Schulz som produsent. Han brukes også av Mari Boine.

Kari Heimen er med på Den kulturelle skolesekken (DKS), som er en nasjonal ordning som bidrar til at alle skoleelever får oppleve profesjonell kunst og kultur – en ordning som er unik i verdenssammenheng.

– Der har jeg tidligere turnert med Máret (Marit Hætta og Klemet Anders Buljo), en duo fra Alta, for en del år siden. Men det som er spesielt artig er at jeg nå har turnert med min egen musikk i Trøndelag det siste året. Da sammen med gitarist Kriss Stemland og kontrabassist Erlend Smalås. Slikt skaper nye jobber, og de kommende årene skal jeg spille DKS-konserter i Oslo.

Kari liker veldig godt å spille på skolene. Fram til nå har hun spilt på ungdomstrinnet, og nå skal hun spille på mellomtrinnet. Hun får stadig flere henvendelser. I februar skal hun blant annet til Frankfurt å spille.

*– Hvor mange instrumenter spiller du? * – Jeg må innrømme at jeg egentlig er veldig dårlig på det meste annet enn tromme, men jeg bruker piano når jeg sitter og lager låter. Men det er veldig på privat nivå. Det å være trommis, og det å være vokalist, er det jeg kan, avslutter Kari Heimen.

Ingen kjenner vidda bedre enn Ole Henrik Gaino