Herold

Norske idrettsledere er klare i talen: De vil ha OL tilbake på norsk jord. Nå er også statministeren klar på at de åpner for OL i Norge.

Saken oppsummert

Flere norske særidrettsforbund ønsker et nytt vinter-OL i Norge.

Gjenbruk av eksisterende anlegg og fokus på bærekraft trekkes frem som nøkkelfaktorer for en ny norsk OL-søknad.

Tidligere OL-søknader har strandet på grunn av uenighet om lokasjon, men Italia har vist at det er mulig å spre arrangementet over flere steder.

Kulturminister Lubna Jafferey er positiv til et nytt OL, men understreker at enighet i idretten er avgjørende. Statsminister Jonas Gahr Støre åpner i en uttalelse på Facebook for en norsk OL-søknad.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

– Regjeringen er åpen for at Norge i fremtiden kan søke om og arrangere OL, skriver statsminister Jonas Gahr Støre på Facebook, noen dager etter at han hintet om det samme overfor NTB.

– Det må være idretten som er i førersetet for et eventuelt nytt norsk OL-vertskap. Kulturministeren og jeg er åpne for å sette oss ned med idretten i tiden som kommer. For de neste årene, er vertskapslandene allerede programmert inn, så de første ledige lekene er først helt mot slutten av 2030-tallet. Så det er tid til å planlegge et mulig arrangement på vår måte, skriver han videre.

Og idretten? Jo, de er positive. Idrettspresident Zaineb Al-Samarai er ikke tvil: OL bør tilbake til Norge.

Etter et eventyrlig vinter-OL med 41 norske medaljer og ny medaljerekord, mener hun det er på tide å diskutere et nytt norsk OL.

– Vi har gjort det før, på vår måte, og det kan vi gjøre igjen, sier hun til NRK.

Norge har satt medaljerekord i OL i Milano, noe idrettspresident Zaineb Al-Samarai gleder seg over, samtidig som hun synes det forplikter.

Hun mener Norge bør være med og arrangere siden Norge er en viktig del av den internasjonale vinteridretten.

Samtidig tror hun et norsk vinter-OL vil utvikle idretten enda mer.

– Ikke bare på grunn av idretten, men også fordi det utvikler apparatet rundt og alle frivillige.

Toppidrettssjefen i Olympiatoppen er helt enig.

Toppidrettssjef Tore Øvrebø etter 50 km klassisk for kvinner

– Det er litt viking-aktig slik vi holder på nå, med å dra ut og røve masse metall, og så ta det med hjem, sier Tore Øvrebø til NRK.

Han viser til at Norge har toppet medaljestatistikken i fire vinter-OL på rad.

– Jeg synes det er på tide at vi også byr verden på fest.

I 1994 var det kronprins Haakon som tenkte OL-ilden. Nå vil vinteridretten har OL tilbake til Norge.

Både han og Al-Samarai mener Italia har vist at OL kan gjøres ved å gjenbruke anlegg, og begge sier vi har gode anlegg og arrangører i Norge.

– Vi har stort sett alt vi trenger, sier Øvrebø.

IOC-presidenten med klar beskjed

På fredag fikk IOC-president Kirsty Coventry spørsmål fra NRK om den norske medaljefangsten er et problem, i form av at Norge er et lite land, og i så måte ikke nødvendigvis så attraktivt for internasjonale sponsorer. Da svarte hun:

– Jeg tror «problemet» jeg ser er at vi potensielt må ha et OL i Norge, fordi dere vinner så mange gull. Dere har tydeligvis mange anlegg som hele den olympiske bevegelsen kan dra nytte av, sa Coventry.

NRKs sportskommentator, Jan Petter Saltvedt, mener en norsk OL-drøm er mer realistisk enn det har vært på lenge.

– Men jeg tror ikke det gir seg selv, selv om Coventry ønsker det, sier han, og peker på tre hindre i form av statsgaranti, IOC-skepsis og lokasjon.

I 2014 ble en statsgaranti på 35 milliarder kroner diskutert i forbindelse med en søknad om OL i 2022 i Oslo. Den gang ble det ikke støtte for å gå videre med en statsgaranti, som gjorde at OL-drømmen ble knust.

OL i 2030 skal holdes i Frankrike, mens det er i USA i 2034. Derfra er veien åpen, men Saltvedt mener alt peker på Sveits i 2038. Hvis det da skulle komme en søknad fra Asia, tror han et OL i 2042 fort vil havne der.

– Jeg vet ikke hvor stor entusiasmen blir på kort sikt, hvis man får vite at første sjanse fort er i 2046. Fra mandag er dette en helt annen diskusjon. Da må man trekke fra euforien, sier Saltvedt, som også minner på at prislappen trolig vil være flere titalls milliarder.

Gjenbruk gjør det mulig

NRK har vært i kontakt med flere av de norske særforbundene De fleste vinteridrettsforbundene i Norge er positive til en ny norsk OL-søknad, ikke minst fordi det legges mer vekt på bærekraft nå enn før.

Velbrukt stadion: åpningsseremonien under OL var i Stadio Giuseppe Meazza, eller San Siro, som vanligvis er hjemmebanen til AC Milan.

– Et gjenbruks-OL i Norge er en tanke jeg synes vi i idretten bør se nærmere på, sier president i Norges Ishockeyforbund, Tage Pettersen.

Pettersen, som også sitter på Stortinget for Høyre, mener det er viktig at Norge påtar seg å arrangere store internasjonale mesterskap, og får støtte både fra skiforbundet, skiskytterforbundet og skøyteforbundet.

– Det er mye større sjanse for å ta på seg et OL når vi kan kjøre gjenbruk og tenke bærekraft, sier skipresident Tove Moe Dyrhaug.

Det tror også president Nils Einar Aas i Norges Skøyteforbund, som er inspirert av hva Italia har fått til.

– De har lykkes i å spre OL til store deler av Italia, det tror jeg vi kan lære av i Norge.

Kartet viser de ulike stedene i Italia det har vært OL:

NRK-kommentator Saltvedt har vært rundt på de fleste anleggene i Italia, og er klar på at en slik spredning også gjør noe med følelsen av arrangementet.

– Det viktigste av alt er at det ser bra ut på TV-skjermene, men hvis man skal fortsette med dette konseptet, så kan man ikke forvente å få en OL-stemning, som man snakker om fra 1994, sier han, og fortsetter:

– Det kommer til å bli mye mer spredt, og mye mindre følelser av OL på hvert enkelt sted. Man kan godt håpe på et OL, men man må legge bort drømmen om Stågata 2, sier Saltvedt, med henvisning til at Storgata i Lillehammer ble omtalt som Stågata på grunn av alt folkelivet under OL i 1994.

Hvor i Norge skal et OL?

Tidligere forsøk på å få et OL tilbake til Norge har strandet, mye fordi man ikke har klart å bli enige om hvor i landet det bør være.

Sist var det mye entusiasme for et OL i Tromsø, og det ble debatt mellom Tromsø og Oslo.

Norske lokalpolitikere er fortsatt engasjerte.

Vil ikke ha lokasjonsdebatt nå

Idrettspresidenten mener det er altfor tidlig å si noe om hvor et eventuelt OL skal være nå.

Hun peker på at IOC har satt strenge krav til bærekraft, noe som betyr at det blir viktig å gjenbruke eksisterende anlegg. Hun har merket seg at Italia har lykkes med å arrangere et OL over lange avstander.

– Det må skje der vi har anlegg i dag, for vi kan ikke bygge alt nytt. Da får vi ikke arrangere, sier Al-Samarai.

VM-arenaen i Granåsen, fra VM i 2025.

Dyrhaug, mener det er viktig å unngå et en OL-søknad strander i en ny debatt om sted.

Samtidig minner hun om at det er flere gode anlegg i Gudbrandsdalen.

– Nå har Nord-Norge og Narvik fått alpint-VM i 2029, da kan vi se at et OL blir litt lenger sør.

Kvitfjell er et av anleggene i Gudbrandsdalen. Her fra verdenscupen i fjor, da Franjo von Allmen vant utforrennet.

– Må besinne seg

Toppidrettsjef Øvrebø svarer slik på spørsmålet om hvordan man skal unngå at en OL-prosess strander i en lokaliseringsdebatt:

– Da må folk besinne seg og tenke på at det må være både infrastruktur, anlegg og folk som skal se på. Vi må ikke begynne med ville drømmer om at vi kan gjøre noe som ikke er bærekraftig. Vi må ta utgangspunkt i det bærekraftige konseptet, sier han.

I Skøyteforbundet har de merket seg at Italia har lykkes med å arrangere et OL over store avstander.

Skøytepresident Nils Einar Aas mener det viser at det går an å tenke nytt om hvordan nasjoner arrangerer OL.

– Det er bærekraftig, og viser at store deler av Norge kunne blitt tatt i bruk. Da unngår vi en debatt om hva som er riktig sted, slik det har blitt de andre gangene Norge har prøvd å samle seg om et OL.

Nils Einar Aas (t.h.) sammen med Zaineb Al-Samarai under OL i Italia.

Han tror det første som må skje, er at idretten må samle seg om et norsk OL.

Det samme sier kulturministeren, som er på plass i Italia. Hun mener det er viktig at hele idrettsbevegelsen er med.

På spørsmål om et nytt norsk OL, sier Lubna Jaffery at regjeringen er positiv – på en betingelse:

– Hvis alle i idretten er enige om en OL-søknad, så er vi gjerne med på en prat. Men da må alle være enige, også om hvor det skal være, sier hun.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery er ikke negativ til å snakke om et norsk OL. Her her gir hun en klem til gullvinner Andreas Skoglund.