Herold

Fortellingen er om den mektige og gudfryktige kong David i Jerusalem. Han fikk lyst på Batseba, den vakre kona til hærmannen Uria, og låg med henne. For å dekke over si synd, fikk han Uria drept og tok Batseba til kone. Men heller ikke en konge har lov til å bryte Guds bud. Profeten Natan ble sendt for å fortelle kongen at ved sin synd hadde han forbrudd seg mot Herrens bud. Kongen måtte bekjenne og gjøre opp sin sak, han hadde nemlig blitt fristet, og falt.

Bibelen kan fortelle at fristelse ikke er ukjent for menneskene. Adam og Eva ble fristet til å trosse Guds klare bud. Det var lysten til å sjå på og smake på det de ikke hadde løyve til - og så fall de. Jesus ble fristet av djevelen, og seiret fordi han holdt seg til Guds ord. Han lærte oss å be Herren om å passe på oss slik at vi ikke faller i fristelse.

Apostelen Jakob skriver i brevet sitt noen alvorlige formaninger om dette: «Salig er det mennesket som holder ut i fristelser, for når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet den som elsker ham. Gud frister ingen, men alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. Lysten blir til synd, og uoppgjort synd fører til død»(1:12-16). Fristelse er en prøve som kan møte oss og styrke troen vår, dersom vi holder ut og ikke faller i synd. Jeg må selv med sorg erkjenne min egen fristelse til ærekjærhet og selvopptatthet. Jakob ber oss ta ydmyk imot det ordet som er plantet i oss, det som har makt til å frelse sjelene våre.

Vi leser i avisen at flere kjente personer har hatt kontakt med den dømte forbryteren Epstein. De trodde ikke at dette skulle bli oppdaget og angrer sin dårlige dømmekraft. Nå sitter de igjen med et svært dårlig omdømme blant sine landsmenn. Men la oss ikke glemme våre egne mørke tanker og fall. Gud vet også om eposter som ikke er skrevet og gjort kjent. Han «dømmer hjertets tanker og planer. Alt ligger åpent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for»(Hebreerbrevet 4:12-13).

Hvor kommer profeten Natan inn her? Jo, vi skal ta oss av hverandre, gi hverandre et Guds ord både til formaning og trøst, når Herren minner oss om det. «Bekjenn da syndene for hverandre, og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.»(Jakob 5:16)