Ingen hadde bedre støtte enn Emil Iversen langs løypa. Da bronsen var sikret, begynte mor Unni å gråte.

Mamma i tårer: – Jeg skrek lenge før det begynte

VAL DI FIEMME / TRONDHEIM:Emil Iversens fanklubb stilte med det største flagget på hele stadion, mannsterke og med kledelige vester.

Da han kom på oppløpet, var det trampeklapp med «EMIL, EMIL, EMIL».

Såpass må det vel være når meråkerbyggen tar OL-bronse, selv om de siste kilometerne ble tøffe.

Like etter sang de «Bilde tå'n Ivers»

I massen av fans, står mor Unni Hovdal Iversen. Her står hun med kompiser av Iversen – og elever hun selv har vært lærer for.

– Det er så bra, det var en så lang femmil. Det var så fælt underveis, uttaler hun til Adresseavisen etter at OL-bronsen var sikret.

– Jeg vet ikke hva jeg skal si. Nå bare eksisterer jeg. Ikke tenke, bare eksistere. Ikke føle noe.

– Hva tror du Emil føler på nå?

– Nå gråter han nok, legger hun til.

Sammen med «hele Meråker» fulgte de Iversen, fra første stavtak.