Alf står bak «Petter på Skjæret» – nå er han nominert til Årets nordlending: – Prosjektet var aldri helt trygt
Plus
Knutsen er blant annet nominert på grunn av kunstprosjektet som har opptatt ham gjennom store deler av det siste tiåret: Petter på Skjæret – den ti meter høye skulpturen av Petter Dass som ble plassert ute på et fløskjæret i Alstenfjorden og avduket i sommer.
Idé hentet fra Vigeland-prosjekt
Må ut i båt for å se
Utfordringer underveis
Rød tråd
Nominasjonen betyr mye
(Avisa Nordland): Da Alf Knutsen fikk beskjed om at han var nominert til Årets nordlending, traff det sterkere enn han hadde sett for seg.
– Jeg ble veldig glad. Jeg ble mye mer glad enn jeg skulle tro man blir for noe sånt. Det med å være nordlending er veldig viktig for meg.
Til tross for at han har bodd på Østlandet siden 1985 og i Lørenskog siden 1994, har han beholdt nordlending-dialekten.
– Jeg prøver så godt jeg kan å holde på dialekten. Jeg husker jeg kjørte buss en periode, og da røynet det hardt på, for når jeg skulle snakke i høyttaleren hadde folk problemer med å forstå meg. Men jeg prøver, altså.
Bakgrunnen for prosjektet startet da han skrev et kirkespill om Petter Dass for Nordland Teater.
– Jeg skrev et kirkespill, og da kom jeg over at Gustav Vigeland rundt 1906 laget et utkast til en Petter Dass-figur som skulle stå «der fiskerne seiler leden ind». Det var bare et lite skulpturutkast på rundt 70 centimeter, som aldri ble realisert.
Først forsøkte Knutsen å gjenskape Vigelands idé, men det lot seg ikke gjøre.
– Utgangspunktet var å få Vigeland på skjæret. Men vi måtte gå bort fra det. Da fikk vi en norsk kunstner, Frode Lillesund, til å lage en variant. Det utviklet seg mer og mer etter hvert som han jobbet med det.
Mot slutten tok skulpturen en mer mytisk form.
– Det endte opp med Petter oppå fanden på vei ned leia til København for å holde preken 1. juledag. Det er ren myte, men det er en av de mest kjente mytene om ham.
Plasseringen av skulpturen har vært et av de mest omdiskuterte punktene i prosjektet. Knutsen påpeker at beliggenheten er ett av de viktigste elementene til prosjektet.
– Du må i båt for å få sett den. Du kan se den fra land, men da er du så langt unna at du oppfatter den som et sjømerke. Noen kritiserer at det er lite tilgjengelig, men vi mener det er prosjektets største styrke. Du må jobbe litt for å komme deg ut, og når du først kommer ut, får du en voldsom premie.
For dem som faktisk tar turen, beskriver han en helt annen opplevelse enn det man får fra land.
– Når du kommer med en liten båt og kjører helt inntil, blir du slått av hvor stor den er.
Han peker også på at skulpturen er lagt opp slik at den må sees i sammenheng med naturen rundt. Fjellrekken Syv Søstre var en helt bevisst del av komposisjonen.
– Jeg sier ofte til kunstneren at han får halvparten av æren, og Vårherre får den andre halvparten, for Syv Søstre er en integrert del av skulpturen. Petter står slik at du får Syv Søstre bak ham når du tar bilder.
Underveis har prosjektet vært preget av både politiske prosesser og usikkerhet om videreføring. Knutsen beskriver en lang rekke runder i kommunestyret før planene ble endelig godkjent.
– Politisk har det vært utfordringer hele tiden. Det er helt unikt at en kommune går så tungt inn i et kunstprosjekt økonomisk. Prosjektet var aldri helt trygt, for siste vedtak er alltid det som gjelder. Det var mange runder i kommunestyret.
Økonomien ble heller ikke enklere etter hvert som årene gikk. Valutakurser og råvarepriser fikk stor betydning for budsjettet.
– Da vi startet, var euroen på et helt annet nivå. Etter pandemien gikk råvareprisene rett opp. Kobberprisen steg med det dobbelte ganske tidlig i prosjektet. Vi var uheldige med både råvarepriser og valuta. Den norske kronen har vært veldig svak.
Selve arbeidet med fundamentering og løft ble hektisk, men endte positivt.
– Fundamentet ble utført på en strålende måte, og løftet ble utført på en strålende måte. To dager før avdukingen var den på plass. Det var helt fantastisk.
Selv om han ble landskjent med redningsskøyta Elias, har han nå lagt den delen litt bort.
– Jeg har lagt Elias litt på hylla. Det er en tid for alt. Jeg skrev den første boka og har vært involvert hele veien. Det har åpnet mange dører, og hvis ikke Elias hadde eksistert, hadde det kanskje vært vanskelig å få åpnet døra til Petter på skjæret.
Han ser en klar sammenheng i alt han har gjort.
– Veldig mye av det jeg holder på med, er bundet i det nordnorske. Det er Elias, det er Petter på skjæret, og så har jeg laget to bøker – Julesang og Salmesang – illustrert bare med bilder fra Helgelandskysten.
Knutsen håper skulpturen får betydning over tid.
– Jeg tror dette kan trigge barn og unge. Kanskje de får en interesse for kunst, og kanskje for sin lokale historie. Jeg håper kunstverket taler til barn og unge, kanskje aller mest til dem.
Med nominasjonen til Årets nordlending ønsker han også å bruke plattformen sin til å fremme mer enn bare kunst.
– Det var utrolig stas å bli nominert. Hvis jeg skulle få den, vil jeg sikkert prate om prosjektet her. Og så vil jeg prate om Bodø/Glimt, selvfølgelig. Og nytt stadion – det må vi ha.
Smartembed for https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSdeQVwI3C1_rLYavDnzU5-DC8T_g4KRwu9EuHhstEM91PhhxQ/viewform?usp=header