Herold

Trump åpner for krig mot Iran - uten offentlig debatt om motiv eller mål. Eksperter stusser: Hva er planen?

Da USAs George W. Bush og britenes Tony Blair gikk til krig mot Iraks Saddam Hussein i 2003, la de fram «bevis» om at diktatoren «hvert øyeblikk» hadde både kjemiske og biologiske våpen - som ville være en uakseptabel trussel mot USA, Storbritannia og verden.

Bush og Blair gikk til krig på feilaktig grunnlag: Irak var ikke nær ved å ha masseødeleggelsesvåpen. Men - de politiske lederne begrunnet i hvert fall hvorfor de startet Irak-krigen i 2003.

«Aldri i moderne tid har USA gjort seg klar til krig uten så få begrunnelser - eller offentlig debatt», skriver New York Times' David E. Sanger om dagens spente situasjon.

- Jeg har tenkt på det samme. Det er lett å snakke om regimeskifte i Iran, men hva er egentlig planen til Trump? Å fjerne revolusjonsgarden uten bakkestyrker virker helt urealistisk. Det er jo heller ikke slik at en proamerikansk leder på magisk vis dukker opp av asken som en fugl Fønix etter et eventuelt angrep, sier Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-ekspert ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.

- Siste Midtøsten-fiende

Trump og USA har nå klargjort den største militære flystyrken i Midtøsten på to tiår. Landets viktigste krigsskip er også i posisjon, i tillegg til et stort antall amerikanske soldater.

Ikke siden Irak-krigen i 2003 har så store amerikanske styrker vært på plass. Og det uten at Iran er en umiddelbar trussel for amerikanske interesser.

- USA og Trump har hatt et langsiktig mål om å svekke Iran, som har hatt rollen som uromomentet i regionen. Klarer de det, er det strengt tatt ingen fiendtlige land igjen i Midtøsten. Heller ikke for Israel, sier Tuastad.

Begrensede angrep mot Irans militære kapasiteter, inkludert noen av landets militære ledere, kan være mål, tror forskeren.

- Om USA angriper Irans produksjonsapparat av ballistiske missiler, utskytingsramper og det som gjenstår av atomprogrammet, svekkes jo Irans kapasitet, sier Tuastad.

- Samtidig liker Trump sabelrasling. Å forhandle med pistol mot hodet har vist seg å være effektivt for ham, påpeker han.

Frykter ringvirkninger

Det har den siste tiden også kommet mange signaler både fra USA og Israel om at de ønsker regimeendring i Iran.

Men det man vet om dagens Iran, er at det ikke finnes noen opposisjonsgrupper som er mektige nok til å utfordre Iran-regimets sikkerhetsapparat. Det er heller ingen tegn til splittelse innad i den fryktede revolusjonsgarden.

- Å tro at det vil bli regimeendring som konsekvens av et angrep på øverste leder og politiske ledere, er en slags «gamble». Ingen vet hvem som skal dukke opp fra asken, sier Tuastad og legger til:

- Et angrep vil kunne føre til økt undertrykking, arrestasjoner, drap på opposisjonelle og paranoia. På kort sikt er et slikt scenario kanskje prisen en må betale, men når det ikke finnes en plan, blir fort kaos og maktkamp resultatet. Og ikke demokrati og frihet.

- Hva skjer om mange amerikanere blir drept?

Donald Trump gikk til valg med at han skulle sette Amerika først og få en slutt på endeløse kriger. Konsekvensen med et Iran-angrep kan være det motsatte: Regional utstabilitet og økte energipriser, som også vil ramme amerikanske forbrukere.

- Iran vil svare annerledes nå enn 12-dagerskrigen i juni i fjor. De vil ta lettere mål enn i Israel, som kan skape en egen dynamikk. Hva skjer om et stort antall amerikanske soldater blir drept? spør Tuastad og fortsetter:

- Men det er valg til høsten i USA, og valgkampen begynner i mai. Krig og høye energipriser styrker ikke Trump og republikanerne, så ting må være avsluttet innen mai, sier han.

- Overtramp på overtramp

Statsviter og professor Carl Henrik Knutsen ved Universitetet i Oslo, har også fått med seg mangelen på debatt om en mulig Iran-krig.

- Dette kan framstå som en enkel analyse, men det er så utrolig mye som foregår i USA, så mange overtramp, brudd på normer og maktkonsentrasjon, at folk ikke klarer å protestere over alt. Mange har også sluttet å la seg overraske, samtidig som Trump føler seg mindre avhengig av støtte i befolkningen, siden han hviler seg på basen sin, som støtter ham uansett, sier Knutsen.

Han viser til at Trump allerede har angrepet Venezuela, og kommet med militære trusler mot Grønland.

- Når du først bryter med normer, er det lettere å gjøre det neste gang. Og tenke at han kommer seg ut av det uansett, sier han.

Før han understreker at det ikke er sikkert at det blir en Iran-krig:

- Trump kjører hele tida presstrategi i forhandlinger. Så det er ikke gitt at det kommer et Iran-angrep, sier Knutsen.