Herold

Forholdet mellom Nora Haukland (28) og Marius Borg Høiby (29) var turbulent, men på noen områder veldig typisk.

Straffesaken mot Høiby endret karakter fredag. Mens det de første ukene i stor grad har handlet om tiltalepunktene om voldtekt, handler det nå om vold i nære relasjoner. I henhold til straffeloven må volden da hatt vedvarende karakter. Bestemmelsene er særregler for vold som skjer mot nære familiemedlemmer, som for eksempel en samboer og har høyere strafferammer enn det som er i de vanlige kroppskrenkelsesbestemmelsene. Høiby og Haukland var samboere i perioden 2022-2023.

De som blir utsatt for gjentatte overgrep innenfor husets fire vegger bærer ofte på skyld og skam. De syns det er flaut å snakke om det og terskelen for anmeldelse er høy. Mørketallene er store, men heldigvis går det nedover. Flere tør å anmelde, fordi flere tør å snakke om det. Nora Haukland er en av dem som snakker.

Vold i nære relasjoner handler ikke bare om fysisk vold. Det handler også om verbal vold, som gjentatte trusler og grove, nedverdigende skjellsord. Haukland beskrev et forhold som inneholdt alt dette og det skjedde høylydt. Hun forklarte hvordan hun måtte venne seg til å holde hodet kaldt når Høiby forsvant inn i mørket. «Det var en mann med to fjes», sa hun. Den ene varianten var hun «sykt glad i». Den andre ble svart i øynene og Haukland kunne aldri vite hva som kom. «Jeg visste ikke hva som skulle skje neste gang», sa hun. Nettopp. Utsagnet definerer hvordan det er å leve i et slikt forhold.

Det er blitt større bevissthet rundt problemet med at folk ikke kan føle seg trygge innenfor husets fire vegger. Derfor er det i nyere tid kommet en egen bestemmelse om dette i straffeloven. Riksadvokaten har i et detaljert rundskriv fra 2023 sagt at slike saker skal prioriteres og etterforskningen skal gis forrang når det er knapphet på ressurser. FN beskriver vold mot kvinner som en menneskerettskrise. Vold i nære relasjoner er en del av dette bildet.

Påtalemyndigheten har samlet inn masse dokumentasjon fra det voldsomme året Haukland og Høiby hadde sammen. Blant annet er planen å dokumentere en enorm mengde tekstmeldinger mellom de to, som skal forsterke bevisene mot tiltalte.

Et imaginært mørke la seg over rettssalen utover fredagen. Det var så mange hendelser, det ble beskrevet så mye vold, så mye skriking og beskyldninger at retten knapt klarte å holde dem fra hverandre. Underveis i forholdet ble livet stadig vanskeligere for fornærmede. Livet var tungt og unormalt. Det ble også vanskeligere for vennene hennes, som syntes det var problematisk å forholde seg til Høiby. Da rettsdagen var over, var det fortsatt lyst ute, men inne var det nattsvart.

Forholdet var turbulent fra dag én. Det var dansing og roser, men det var også rus og dus, skrik, skrål og kvelertak ifølge fornærmede. Forholdet tok dem til Barbados, Portugal, Gudbrandsdalen, Alta og Skaugum. Og Oslo vest. Det drøye året var fullt av hendelser og begivenheter, kontrollbehov, litt lykke og mye frykt. Etter hvert ble det et umulig forhold, selv om Haukland også sier hun var «utrolig forelska».

Dette er gjenkjennelig fra andre slike saker. Det er også gjenkjennelig at den som begår overgrep seinere kommer med blomster og løfter om forbedring. Haukland forteller om forbedringer som kunne vare en ukes tid. Hun innså til slutt at livet var som å gå på eggeskall. Hun måtte ut.

Haukland skal fortsette forklaringen neste uke. Da får omsider også Høiby ordet. Han nekter skyld på dette tiltalepunktet og forsvarerne varslet fredag vitneførsel som de mener kan snu inntrykket Haukland har skapt i sin forklaring. Eller, som de sa: «Vi vil belyse hvorvidt vi står overfor et regime slik påtalemyndigheten nå beskriver». Hvem som har mest rett, gjenstår å se, men begrepet «regime» høres veldig treffende ut.