Herold

Avvisning treffer barn med ADHD ekstra hardt og ofte mye hardere enn omgivelsene aner. For en forelder er det hjerteskjærende å se på.

De aller fleste barn har ønsker og behov for vennskap. For noen kommer dette av seg selv, mens andre strever mer for å skape gode, varige vennskap.

Når man fungerer litt annerledes kommer dette gjerne ekstra til syne i sosiale settinger og vanskene blir forsterket. Barn med ADHD har store hjerter, raske tanker og et brennende ønske om å få venner. Likevel er det ofte nettopp vennskap som blir den største utfordringen. Vennskap som de så inderlig ønsker og trenger.

Har du også noe på hjertet?

Har du en mening som du gjerne vil dele med oss? Vi vil høre fra deg! Send oss ditt forslag til debattinnlegg på epost.

Et meningsinnlegg bør ikke overstige 5000 tegn.

Å være forelder til et barn med ADHD innebærer mange utfordringer. Men det som ofte gjør mest vondt, er ikke hyperaktiviteten, energien eller skolearbeidet. Det er å se barnet sitt lengte etter vennskap, men streve med å få det til. Å stå på sidelinjen med et stort ønske om å ordne opp, gjøre det litt lettere.

Barn med ADHD har ofte store hjerter og enda større entusiasme. De kaster seg energisk inn i lek, men den iveren kan noen ganger bli misforstått som «sjefete» eller «kontrollerende». Det handler ikke om et ønske om å bestemme, men om et behov for struktur og forutsigbarhet i sosiale situasjoner som ofte føles kaotiske eller uoversiktlige.

Å ta ledelsen gir dem en følelse av trygghet i en verden som ellers kan virke forvirrende. Det letter litt på kaoset. Mange ADHD-barn avbryter andre eller snakker i munnen på dem. Det er ikke av mangel på respekt, men fordi tankene deres går så raskt at de må deles før de forsvinner for alltid. De prøver ikke å være uhøflige; de prøver bare å holde tritt.

De kan streve med å vente på tur, tolke sosiale signaler eller forstå når en venn trenger litt avstand. Å forstå andres kroppsspråk er ikke deres styrke. Følelsene deres er sterke, og små konflikter kan oppleves som store for dem. Avvisning treffer ekstra hardt og ofte mye hardere enn omgivelsene aner. For en forelder er det hjerteskjærende å se på.

Du ser hvor mye de bryr seg, hvor sterkt de ønsker å høre til, og hvor hardt de prøver for å få det til. Bare for å komme hjem og si: «Ingen ville leke med meg.» En slik følelse av å alltid være for mye gjør veldig vondt.

Å bli misforstått er en del av deres hverdag. Ikke fordi de ikke ønsker, men fordi de ønsker så inderlig å passe inn. De ønsker å høre til, og bli sett for den de er. Sannheten er at ADHD ikke gjør barn dårlige på vennskap.

Det betyr bare at de trenger å lære disse ferdighetene på en annen måte ved hjelp av mer tålmodighet, mer støtte og mer forståelse av oss rundt dem.

Barn med ADHD er ofte de første til å legge merke til når noen blir utelatt, og de første til å inkludere. De tilgir lett, elsker sterkt og bryr seg dypt. Alt de trenger, er mennesker som klarer å se forbi avbrytelsene, energien og impulsene og se hjertet som banker så sterkt under alt sammen.

Så vær så snill og ikke vær dømmende, vær snill og tålmodig, så kanskje skaffer du deg en venn for livet.