Herold

For første gang lages det en internasjonal veileder om menstruasjon og overgangsalder på jobb. Norge bør bruke den med en gang, mener ekspert.

Kort fortalt

• Menstruasjon og overgangsalder i arbeidsmiljøet settes på dagsorden i internasjonal rapport.
• Den kan komme til å påvirke arbeidsmiljøvurderinger.
• Nicolai Bjerknes Slinning understreker behovet for å inkludere kvinnehelse i HMS-planer på arbeidesplasser.
• Kristin Panting Mølmann mener økt kunnskap kan redusere sykefravær.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

For første gang utvikles det nå en internasjonal HMS-veileder som spesifikt sier noe om hvordan arbeidsgivere bør og kan håndtere plager knyttet til menstruasjon og overgangsalder, som en del av arbeidsmiljøet.

Veilederen skal etter planen publiseres i april, ifølge Standard Norge.

- Den norske spesialkomiteen har anbefalt at den fastsettes som norsk standard kort tid etter publisering, sier Leif-Ove Hansen, prosjektleder for bærekraft og helse i organisasjonen.

ISO

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) er en komité som bestemmer de globale kjørereglene for hvordan bedrifter skal passe på helsen og sikkerheten til de ansatte.

Over 160 land deltar. I Norge er det Standard Norge som representerer ISO.

En veileder - ikke en lov

Veilederen gir råd om hvordan virksomheter kan tilrettelegge for ansatte som plages.

Det kan handle om fleksibilitet, arbeidsorganisering eller tilgang på enkelte hjelpemidler.

Når flere ansatte opplever de samme belastningene i hverdagen, skal det etter HMS-prinsippene vurderes som et arbeidsmiljøforhold, og ikke som individuelle problemer.

Én norsk representant

Administrerende direktør i STÖ Group, Nicolai Bjerknes Slinning, har jobbet med veilederen.

Han mener tida er inne for å ta grep.

- Kunnskapsgrunnlaget er nå så omfattende at det ikke lenger er forsvarlig å behandle menstruasjon og overgangsalder som private anliggender i arbeidsmiljøkontekst, sier han til Dagbladet.

Han viser til en offentlig regjeringsutredning (NOU 2023:5), som i 2023 konkluderte med at mensen ikke har hadde noen plass i norsk HMS-arbeid.

Der står det at kunnskapen om hvordan plagene påvirker arbeidsevne og sykefravær er «så godt som fraværende».

Ifølge Slinning er dette ikke et spørsmål om velvilje.

- Den ærlige oppsummeringen er at kvinnehelse ikke har blitt behandlet i HMS. Ikke av ond vilje, men fordi systemdesignet aldri har tatt høyde for dette, sier han.

Han mener mye av dagens praksis bygger på det han kaller en papirkropp, en idealisert arbeidstaker med stabil yteevne, uten sykliske variasjoner eller livsfaser som påvirker funksjon.

- Dagens ledelsessystemer for arbeidshelse baserer seg fortsatt på denne kroppen, ikke på de faktiske kroppene som utgjør et arbeidsliv som samtidig hyller mangfold.

- Når vi bruker ordet «tilrettelegging» om noe som gjelder 50 prosent av befolkningen, flytter vi ansvaret fra systemet til individet, sier han.

Ifølge Slinning er hovedpoenget med veilederen å gi et felles språk og en strukturert metode.

Standarden beskriver seks handlingsområder og er bygget på samme «Plan-Do-Check-Act»-logikk som virksomheter allerede bruker i sitt HMS-arbeid.

- Diskusjonen handler om risikovurdering, tiltak og kontinuerlig forbedring, ikke om ideologi.

- Undervurdert arbeidsmiljøutfordring

Overlege og spesialist i arbeids- og miljømedisin, Kristin Panting Mølmann, mener at menstruasjon og overgangsalder fortsatt er undervurdert i norsk arbeidsliv.

- Mange arbeidsgivere mangler både kunnskap og språk for å snakke om dette, sier Mølmann til Dagbladet.

Hun peker på at manglende tilrettelegging kan gi unødvendig sykefravær.

- Når vi øker kunnskapen og fjerner skam, blir det lettere å si ifra om behov. Et støttende miljø kan i seg selv redusere fravær.

Mølmann håper standarden vil normalisere kvinnekroppen i arbeidslivet.

- Det er ikke noe ekstra å ha mensen eller komme i overgangsalder. Likevel må kvinner ofte håndtere PMS, graviditet, amming og hetetokter uten tilrettelegging.

Hun mener at dagens regelverk egentlig er bra.

- Vi har en setning i arbeidsmiljøloven hvor det står at arbeidsplassen skal være tilrettelagt for begge kjønn. Dersom vi tok denne paragrafen på alvor, hadde vi hatt arbeidsplasser skreddersydd kvinnekroppen.

Ikke et velferdstiltak

Nicolai Bjerknes Slinning advarer mot at temaet reduseres til symboltiltak.

- Hvis dette ender opp som «bind på toalettet i en koselig kurv», har vi gjort det personavhengig. Det må inn i den lovpålagte systematikken, sier han.

Slinning viser til at arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften og likestillingsloven allerede pålegger arbeidsgivere å jobbe systematisk med risiko og likestilling.

- Pliktene finnes allerede, de blir bare ikke anvendt på dette området.

Han mener standarden kan bidra til praksisendring, men bare dersom den tas i bruk.

- Vi har rammeverket og partenes arenaer. Det som gjenstår er å bygge broen mellom plikt og praksis.

Den internasjonale HMS-veilederen er ikke juridisk bindende. Den innfører derfor ingen nye rettigheter eller plikter i seg selv.

Den kan likevel få betydning for hvordan arbeidsgivere, verneombud og tilsyn vurderer hva som regnes som et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, også i Norge.