Herold

«Det er det viktigste og mest utrolige som skjer i europeisk fotball akkurat nå.»

Ordene tilhører Nick Ames, journalist i den engelske storavisen The Guardian.

«Helt alene redder Bodø/Glimt europeisk fotball», uttalte han i podkasten Football Weekly, og det føronsdagens 3–1-seier over Inter.

Han har rett. Glimt-suksessen er det Fotball-Europa trenger. De største trenger å få litt juling, det gir håp til hele det ødelagte økosystemet til internasjonal fotball.

Det er lenge siden penger drepte konkurransen. De rikeste vinner nesten alltid, allerede før ligaene starter vet man at det maks er et par-tre lag som kjemper om gullet. Det er blitt en akseptert del av fotballen, tilsynelatende uten at noen reagerer på det. TV-penger og ikke minst hundrevis av Champions League-millioner bestemmer langt på vei hvem som er best, før det starter.

Journalist, The Guardian

Så kommer et lag med nesten bare nordmenn, ingen av dem med en garantert plass på landslaget – og knuser de beste og alle oppleste sannheter.

Revisjonsselskapet Deloitte kommer hvert år med en oversikt over klubbene med størst inntekter i verden. Bodø/Glimt har møtt fire av de første 13 på den siste listen i løpet av drøyt to måneder, slått tre av dem og spilt uavgjort mot den fjerde.

Det er motstandere som omsatte for syv til elleve ganger så store beløp som Glimt, og dette har europeisk fotball aldri sett før. Selvsagt har små klubber slått store tidligere, men ikke igjen og igjen, ikke i den største turneringen, ikke når forskjellene har vært så store og ikke tre gigantiske triumfer på rad.

Det skal ikke være mulig. Inter var advart, Glimt har ikke bare slått Manchester City og Atlético Madrid de siste ukene, Bodø har blitt en fryktet by for italiensk fotball. Både Lazio og Roma har reist derfra med tap de siste årene, men det hjelper altså ikke. Det største mirakelet nå er at dette knapt kan kalles mirakelseire lenger. Glimt er så gode.

Kjetil Knutsen er på vei inn blant de aller største trenerne i norsk fotballhistorie. På klubbnivå er han på høyde med Nils Arne Eggen, mannen han har kopiert, mannen som også senket de store ved å gå rett i strupen på dem, mannen som også sto fjellstøtt ved sine ideer over tid.

Etter bortekampene i Dortmund og Madrid er det også blitt mye vanskeligere å avfeie Glimt-suksessen med kunstgressfordelen. I årets seriespill i Champions League tok Glimt fire poeng på Aspmyra – og fem på bortebane.

Så stopper dette naturligvis en eller annen gang, kanskje allerede på San Siro neste uke, selv om det er mulig å se for seg at Glimt klarer den oppgaven også.

Skulle det gå, er det imidlertid nesten ikke mulig å tro at den mest sannsynlige 8-delsfinalemotstanderen, Manchester City, ryker på enda en Glimt-smell – denne gangen over to kamper.

Men det har vi altså sagt før.