Herold

Epstein skrev i en e-post at han visste hvem «lederen av fredsprisen» foreslo som vinner i 2012, selv om det skulle være hemmelig. Thorbjørn Jagland ledet Nobelkomiteen.

I mai 2012 var det enda syv måneder til det skulle bli kjent hvem som var vinneren av årets fredspris.

Nobelkomiteen praktiserer strengt hemmelighold. Ingen utenfra skal vite om diskusjonene og vurderingene deres til en pris før det har gått 50 år. Vinneren blir annonsert i oktober, og prisen deles ut 10. desember hvert år, på årsdagen for Alfred Nobels død.

Men ifølge e-postene i de frigitte Epstein-filene, hevdet Jeffrey Epstein å ha innsideinformasjon.

Hevdet han visste

Søndag den 20 mai 2012, skrev Epstein til den franske filmregissøren Michel Hazanavicius:

«Nobels fredspris-lederen foreslo at prisen skulle gå til internett, men hvem ville tatt den imot på dets vegne».

Thorbjørn Jagland var på dette tidspunktet leder av Nobelkomiteen, og Epstein har i flere e-postutvekslinger med andre omtalt ham som «lederen av Nobels fredspris».«the head of the nobel peace prize».

Tidligere statsminister og leder av nobelkomiteen 2009 og 2015.

Hazanavicius skriver at de kunne gitt prisen til Mark Zuckerberg for den arabiske våren,Begrep for en rekke opprør i den arabiske delen av verden, som begynte ved inngangen av 2011. Flere ledere ble styret, andre land opplevde langvarige borgerkriger. Internett og sosiale medier var viktige for demonstrantenes mulighet til å organisere seg. og følger opp med et spørsmål:

«I hans hode, hva slags spesifikk bruk av internett fortjener fredsprisen?»

VG har ikke funnet et svar fra Epstein på denne eposten.

VG har vært i kontakt med Jaglands advokat flere ganger i forbindelse med denne artikkelen, men Jagland har ikke vært tilgjengelig for å svare på spørsmål.

Flere usikkerhetsmomenter

VG kan ikke slå fast at Epstein faktisk fikk informasjon fra Jagland om hvem han ønsket at skulle vinne fredsprisen, eller om dette er noe Epstein bare hevdet overfor sine andre kontakter.

Blant annet skaper følgende to ting usikkerhet om Epstein påstand:

1. Epstein var kjent for å bruke – og i noen tilfeller overdrive – sine forbindelser til mektige mennesker, og har tidligere løyet om ting, blant annet utdannelsen sin.
2. Nobelprisen dette året gikk ikke til internett, men til EU. Jagland hadde tidligere vært en forkjemper for dette.

Epstein brukte kontaktene sine for å fremstå som mer mektig, sier retorikkekspert Kjell Terje Ringdal.

– Det å formidle at han har makt gjennom å fortelle andre at han kjenner Woody Allen, Bill Gates, eller lederen av nobelprisen – det birar til å opprettholde makten Epstein ville ha. Det er en del av en kredibilitetsvaluta, sier Ringdal.

Førstelektor ved Høyskolen Kristiania i Oslo, der han underviser i retorikk og politisk kommunikasjon.

Jagland foreslo EU som kandidat til fredsprisen allerede i 2004 da han var leder for Stortingets utenriskkomité.

I 1990 ga han ut boken «Min europeiske drøm», der han skriver om hvorfor han mener europeisk integrasjon er avgjørende for fred, demokrati og velferd.

Skal ha møtt Jagland i Paris like før

Tre dager før Epstein sendte e-posten til den franske regissøren, hadde han og Jagland planlagt å møtes, ifølge sms-er.

I slutten av april skriver Jagland at han skal være i Paris med sin kone 17. mai for å feire Norges nasjonaldag, og at han gjerne vil treffes der.

• 1. mai 2012 skriver Epstein i en SMS til Jagland: «Ser jeg deg på torsdag?».
• Torsdag den 17. mai følger han opp: «Når kommer du?».
• Det er tre dager etter dette, den 20. mai, at Epstein skriver til Hazanavicius og gir uttrykk for at han vet hvem Nobelprisens leder har foreslått som vinner.
• Epstein snakker også med Jagland kort tid etter det angivelige møtet: Den 23 mai. sender han navnet på et byrå til Jagland i en e-post, og skriver at de kommer til å ringe ham. Jagland takker for det.

Sms-dialogen fra mai, som er gjort tilgjengelig av det amerikanske justisdepartementet, inkluderer ikke noen svar fra Jagland.

Men Epstein snakker også om Jaglands besøk til Paris med andre i disse dagene:

• Den 14. mai 2012, skriver Epstein i en e-post til Bill Gates’ rådgiver Boris Nikolic: «du kan fortelle bill at lederen og giveren av Nobels fredspris, Thorbjørn Jagbland, skal bo her, i tillegg til deg og Sam»
• «Fantastisk. Det er noen jeg MÅ snakke med ;) Kan ikke vente», svarer Nikolic.

Bill Gates var også interessert i å vinne fredsprisen, ifølge amerikanske medier.

DN og NRK har tidligere omtalt at Epstein og Gates rådgiver forsøkte å arrangere et møte mellom Jagland og Gates i New York, der Epstein omtaler Jagland som «nobel-mannen».

Streng taushetsplikt

Taushetsplikten til nobelkomiteens medlemmer gjelder både vurderinger om tidligere priser og prisene de ennå ikke har delt ut. Den gjelder i 50 år.

– Om dette skal ha skjedd, så er det et brudd på taushetsplikten som er en del av Nobelkomiteens etiske regelverk, sier Erik Aasheim, kommunikasjonssjef i Det Norske Nobelinstitutt.

Kommunikasjonssjef i Det Norske Nobelinstitutt.

De som nominerer Nominasjonsrett til Nobels fredspris er begrenset til utvalgte grupper som oppfyller spesifikke kriterier, primært statsoverhoder, parlamentsmedlemmer, professorer i relevante fag, tidligere fredsprisvinnere, samt medlemmer av den norske Nobelkomitékandidater kan derimot være åpne om dette. Derfor blir det ofte kjent hvem noen av de nominerte er.

Internett var ikke en av de kjente kandidatene i 2012, men redaktøren av den italienske versjonen av magasinet Wiredannonsertei 2010 at han nominerte internett på grunn av dets potensial til å fremme dialog og demokrati, blant annet med henvisning til hvordan det hadde spilt en viktig rolle under valget i Iran i 2009.

Snakket flere ganger tidligere

Epstein og Jagland hadde omfattende kontakt over flere år.

Det går ikke klart frem av de frigitte Epstein-filene når de først settes i kontakt med hverandre, men de snakket sammen helt tilbake i 2011, og var i kontakt flere ganger før e-post-utvekslingen mellom Epstein og den franske regissøren om fredsprisen.

I en meldingsutveksling 06.11.2011, sier Epstein til Jagland at han vil komme og møte ham hvis han har tid.

Jaglands svar er «ÖXZÄÖò».

Epstein spør om de kan ringes fordi tekstmeldingen ikke kan leses, og følger opp tre dager senere med å spørre «når og hvor kan vi møtes?».

1. desember samme år, skriver Epstein til Jagland at han håper å se ham i Paris. Jagland svarer:

«God jul. Jeg gleder meg til å se deg i Paris. Jeg kan være der 12 januar. Din venn Thorbjørn».

Den 03. februar 2012, sender Epstein igjen en melding til Jagland, der han spør: «Når kan vi gjøre det igjen?»