Herold

Dommen slår fast at det er EU-reglene som gjelder for arbeidere på oljeplattformer, men kan få langt større konsekvenser.

EFTA-domstolen kom torsdag med en historisk dom. Sokkelen er omfattet av EØS-avtalen, er dommen i «Saga Subsea mot Akselsen og Granlund»-saken.

I Saga Subsea-saken har to innleide arbeidere på norsk sokkel saksøkt den norske staten for å ikke få lik lønn som faste ansatte.

De har begrunnet søksmålet med henvisninsg til EØS-reglene. Den norske staten har på sin side ment at EØS ikke gjelder for den norske sokkelen.

Men EFTA-domstolen sier at Norge ikke kan gjøre unntak for sokkelen.

Dommen markerer dermed et massivt nederlag for den norske regjeringen, som i en årrekke har fremholdt at sokkelen, havområdene utenfor Norge der mesteparten av fisket og petroleumsaktiviteten vår finner sted, ikke er en del av EØS-avtalen.

Dommen vil trolig få langt større effekt enn lønna til de to arbeiderne.

– Denne dommen, som er en rådgivende uttalelse, er krystallklar i sine konklusjoner, og kommer i alle tilfeller til å få store konsekvenser for tolkningen av EØS-avtalens geografiske virkeområde for, blant annet, energivirksomhet, kommenterer EØS-ekspert og jusprofessor ved UiO, Catherine Banet.

Norge uenig

Norge har vist til at EØS-avtalens artikkel 126 definerer virkeområdet på følgende måte: «Denne avtale skal anvendes på de territorier hvor Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap anvendes på de vilkår som er fastsatt i den nevnte traktat, og på Islands, Fyrstedømmet Liechtensteins, Kongeriket Norges territorium.»

Norge har tolket dette bokstavelig, altså at territorium betyr jord, og ikke havbunn.

EU og ESA mener det skal gjelde på sokkelen også. De mener nemlig at intensjonen bak artikkel 126 handler om noe helt annet, nemlig å begrense avtalens virkeområde til å ikke gjelde de oversjøiske territoriene til EU-land – som for eksempel Grønland eller Fransk Guyana.

Innleide arbeidere fikk ulik lønn

Dette var en viktig avklaring i Saga Subsea-saken. Den handlet om at to arbeidere ble leid ut fra et norsk bemanningsbyrå, Saga Subsea, for å jobbe på skip som driver med olje- og gassoppdrag på norsk kontinentalsokkel.

Vikarene mente de skulle ha samme lønn som de fast ansatte i selskapet de jobbet for, slik EU-direktivet om bemanningsbyråer krever.

Men den norske staten argumenterer her for at EØS-avtalen bare gjelder for Norges territorium, ikke for kontinentalsokkelen.

Dom viser til prinsipp om frihet og likhet mellom avtaleparter

Konklusjonen fra EFTA-domstolen er utvetydig: «En EØS-stat som utnytter de økonomiske rettighetene til å lete etter og/eller utnytte naturforekomster på den delen av kontinentalsokkelen som grenser til den, kan ikke undra seg anvendelsen av EØS-rettslige bestemmelser som er utformet for å sikre vern av vikarer i situasjoner som dem hovedsaken gjelder.»

Domstolen viser til at EØS-avtalen allerede er gjeldende for sokkelen i EUs medlemsland. En slik ulikhet vil være «grunnleggende i strid med den likheten, gjensidigheten og samlede balansen av fordeler, rettigheter og forpliktelser for avtalepartene som er fastsatt i fjerde avsnitt i fortalen til EØS-avtalen» lyder dommen.

Dommen torsdag kommer på bestilling fra Høyesterett, som skal fatte en endelig beslutning på grunnlag av EFTA-domstolens vurderinger. EFTA-dommen innebærer at de innleide vikarene ikke lenger kan få dårligere betalt enn de faste ansatte, men vil også sette viktig presedens for andre saker der EU-regler overstyrer norske regler.

EØS-utvalget ledet av Line Eldring påpekte våren 2024 problemene som fulgte av sokkelens uavklarte status.

«Uenigheten mellom EU og Norge om hva som er EØS-avtalens geografiske virkeområde, gjør det vanskelig å få innlemmet nye EU-rettsakter som både regulerer aktiviteter innenfor territoriet og på kontinentalsokkelen eller den økonomiske sonen”, skrev utvalget.

Kan bli viktig i en rekke andre vurderinger

Dommen kan bli et viktig argument for EU-kommisjonen når Norge skal innlemme EUs forordning om produksjon av nullutslippsteknologi (NZIA). Norge har ønsket å innlemme forordningen, men uten at den skal gjelde sokkelen. Forordningen setter nemlig krav til at produsenter av olje og gass må bygge lagringsplass for CO₂.

Kravet kalkuleres i dag utifra en nøkkel som ville innebære at Equinor plutselig måtte investere titalls milliarder i å bygge CO₂-lagring.

Flere europeiske olje- og gassprodusenter har gått til sak i EU-domstolen fordi de regner kravene som urimelige, men disse møter langt mindre forpliktelser enn det norske petroleumsselskaper vil møte ved innlemmelse.

Norge har gjennom årene motsatt seg innføring av tre andre EU-lover på bakgrunn av at regjeringen mente sokkelen ikke var omfattet av EØS. Det er snakk om havstrategidirektivet fra 2009, offshoredirektivet fra 2013 og kommisjonsforordningen fra 2016 om helikoptertjenester.

En annen mulig sak som kan bli berørt er den kommende rettsakten for raskere industriutbygging (IAA), der EU drøfter å sette minstekrav til å kjøpe europeiske komponenter for havvind. Norge har en ambisjon om å bygge ut havvind med en kapasitet på 30 gigawatt innen 2040.

Philippe Bédos Ulvin i Brussel er korrespondent for Energi og Klima, Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!