Når galskapen blir til bragd: Løpetur fra Egersund til Sandnes
Plus
Et fellesskap av spreke kollegaer og venner tok fredag morgen fatt på en episk løpetur fra Egersund til Sandnes. Kristin Vabø ledet an i den 70 kilometer lange utfordringen, alt for å støtte TV-aksjonen og vise at arbeidsplassen kan bidra på uventede måter.
Sosialt og god stemning
Løpegleden er stor
Spør du folk om hva de synes om å løpe fra Egersund til Sandnes, vil de nok si «galskap». Nettopp denne galskapen bega Kristin Vabø fra Stavanger og kollegaer fra Sparebank 1 Sør-Norge seg ut på fredag morgen. Klokken syv møtte ti personer opp til start, ved lokalene til Sparebank 1 Sør-Norge i Egersund. Kristin hadde fått med seg flere kollegaer fra ulike kontorer i Rogaland. Banksjef Sveinung Hetland i Egersund var blant dem som stilte opp for å bli med på en del av turen, nærmere bestemt til Ogna. Grunnen til at de startet i nettopp Egersund, er at banken er historisk og det første Sparebank 1-kontoret.
– Jeg har mange spreke kollegaer som jobber i banken, slo Kristin fast.
Hun skulle løpe samtlige 70 kilometer fra Egersund til Sandnes.
– Det er galskap, men det blir veldig kjekt, sa hun til Dalane Tidende før hun satte av gårde.
Det hele startet med forskjellige utfordringer i Sparebank 1 Sør-Norge knyttet til TV-aksjonen. I flere år har banken arrangert utfordringer, inspirert av P3-aksjonen. Kollegaer av Kristin har blant annet tatovert seg og farget håret blått for et godt formål.
Kristin ble utfordret av komitéen til å løpe.
– Regelen var at jeg skulle springe sju kilometer per 10.000 innsamla kroner. Det ble samlet inn 250.000 kroner. Heldigvis hadde vi satt et tak på maks 70 kilometer med tanke på løpsdistanse.
Fredagens rute gikk langs Nordsjørittets trasé. Løperne skulle innom Varhaug og Bryne og de lokale bankkontorene der for å få seg mat og skifte klær. Første stopp, kontoret på Varhaug, ligger cirka 36 kilometer fra Egersund. Andre stopp var kontoret på Bryne, cirka 16 kilometer fra Varhaug. Mål var ved Sparebank 1 Sør-Norges kontor i Sandnes sentrum, cirka 18 kilometer fra Bryne.
– Vi blir vartet godt opp av kollegaene våre underveis, forsikret Kristin før start.
Kristin forklarte at utfordringen har spredd seg, og at det var flere som skulle slenge seg med langs løypa.
– Det er et «hop on-hop off»-konsept.
Kristin hadde også fått med seg løpevenner som ikke jobber i banken.
– Til vanlig løper jeg for Spirit friidrettsklubb. Jeg har tre kollegaer som løper hele distansen sammen med meg, og i tillegg fire venner som tar fri fra jobb for å bli med. Totalt er vi åtte som prøver oss på hele turen, fortalte hun.
Kristin har løpt halvmaraton før, men aldri en så lang distanse som dette.
– Derfor har jeg egentlig ingen råd, eller noen spesifikke forberedelser jeg kan tipse om. Det er første gang jeg gjør noe slikt.
Hun forventet at en løpevenn som skulle være med fra start, ville bli en god støtte.
– Hun har gjort en del «galne» ting, blant annet har hun deltatt på Norseman, som er et ekstremt triatlon. Tanken vår er å løpe seint for å holde ut. Det blir ikke noe jag eller stress om å få en spesiell tid. Det skal være rolig og god stemning. Vi skal ta det litt «kuli». Jeg regner med vi skal få løst noen verdensproblemer på turen, lo hun.
– Og blir vi leie av å snakke, så tar vi på headsettet.
– Det blir litt av en opplevelse. Landskapet er jo fantastisk flott bortover her.
Fredag var det meldt en del vind, men heldigvis medvind.
– Det vil hjelpe på, mente Kristin.
Løpergjengen regnet med å bruke 6 minutter per kilometer, og med innlagte pauser ville de da være i Sandnes cirka klokken 15, der Kristins søster og mor skulle stå klar med flagg.
Kristin har løpt i fire-fem år. Hun har alltid likt å løpe. Hun spilte håndball da hun var yngre, og gledet seg alltid til joggedelen rundt Mosvannet, hvor hun bor.
Etter hvert begynte hun å studere i England og kom mer og mer inn i løpingens verden.
– Så har det vært litt av og på på forskjellige nivåer. Det som er så fint med løping, er at det er så lett tilgjengelig. En trenger bare sko, og så er det bare å komme seg ut.
Hun forteller om et sosialt og inkluderende felleskap i løpemiljøet.
– I England har de vært gode på den sosiale biten lenge. Nå har det blitt mye bedre også her i Norge, synes jeg, med diverse «after run»-arrangementer.
«After run» etter Egersund-Sandnes-turen trodde hun ikke det ville bli noe av.
– Vi kommer til å være rimelig slitne, så vi får ta det igjen senere.
Kristin har løpt i Egersund før. To ganger har hun deltatt på Egersund halvmaraton.
– Men utenom det har jeg ikke noe spesielt forhold til Egersund. Jeg har hørt mye bra om Julebyen, så kanskje vi tar toget bort når den er i gang.