Herold

Snart 13 år etter at en rapport satte kritisk søkelys på norsk støtte til amerikanske tenketanker, finnes det fortsatt ingen løpende oversikt over samlet bruk av bistand på slike aktører. – Sjokkerende, sier Frps leder Sylvi Listhaug.

Denne artikkelen ble først publisert av Panoramanyheter.no

Skandalene rundt Epstein-saken og det norskstøttede International Peace Institute, gjør at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité allerede etterspør informasjon om støtten til tenketanker.

Blant spørsmålene til utenriksminister Espen Barth Eide er om informasjon om dagens avtaler og tilskudd er offentlig tilgjengelig på en måte som gjør reell demokratisk kontroll mulig.

Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling.

Få Panorama rett i innboksen her!

Men foreløpig er både det aktuelle omfanget i bistandskroner og antallet støttemottakere uklart. Panorama nyheters henvendelse til Norad har kun ført til et svar med opplysninger om at aktørene og støtten kan finnes innen en rekke ulike statistikk-kategorier.

Samtidig avslører et dyp-søk i Norads statistikkportal at over 100 amerikanske forskningsinstitusjoner, tenketanker, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner er blitt støttet av norsk bistand de siste 15 årene (se liste i faktaboks).

Ble først offentlig ett år etter

Tilbake i 2012 fikk Norsk ressurssenter for fredsbygging (Noref) i oppdrag fra Utenriksdepartementet å lage en rapport om norsk støtte til aktiviteter i regi av amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker. Hensikten var blant annet å sikre best mulig resultater av støtten.

Ved «en glipp», ifølge daværende utviklingsminister Heikki Holmås, offentliggjorde UD rapporten først året etter. Det skjedde i mai 2013 da regjeringen også sendte ut en pressemelding om funnene i rapporten.

Hovedkonklusjonen i Noref-rapporten - som var merket «intern rapport til Utenriksdepartementet» - var den gang at Norge var en svært betydelig økonomisk giver til de amerikanske institusjonene. Kartleggingen viste at omfanget av forskningsrelatert støtte til amerikanske mottakere hadde økt kraftig på få år.

Den samlede støtten til amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker var i 2010 på 250 millioner kroner. Støtten direkte til de amerikanske forsknings- og analyseaktivitetene hadde på fem år økt fra 56 millioner kroner (i 2006) til 122 millioner kroner (i 2010).

I tillegg gikk rundt 128 millioner kroner (i 2010) – via de samme institusjonene – til prosjekter eller forskning i utviklingsland.

Ga tilgang til møtearenaer

Viktige begrunnelser for støtten var at USA-basert rådgivning og analyse var nyttig for Utenriksdepartementets og norske politikeres tilgang til møtearenaer, samt at de bidro til kunnskap, kompetanse og kontaktnett på prioriterte områder, ifølge rapporten.

International Peace Institute – under ledelse av norske Terje Rød-Larsen - er eksempel på en institusjon som tilbød dette innenfor freds- og konfliktforskning. Global Financial Integrity, som nylig ble tatt for omfattende fusk med timelister, var en annen – innenfor anti-korrupsjon, skatt og finanstransaksjoner.

Den amerikanske stiftelsen Climate Advisers Trust (CAT) og det tilknyttede selskapet Climate Advisers Inc. var et tredje. Som strategisk samarbeidspartner for Klima- og miljødepartementet, over en tiårsperiode mottok firmaet og stiftelsen, til sammen minst 177 millioner kroner fra det norske bistandsbudsjettet.

– Forvaltningen av støtten var naiv

Mens rådgivningen, dialogen og møteplassene fremstilles som viktig for norsk utenriks- og utviklingspolitikk, er kostnadssiden ved å bruke norske bistandspenger i USA mer omstridt.

– Den norske bistandsforvaltningen har hatt en altfor naiv og lemfeldig forvaltning av samarbeid med amerikanske aktører. Millionbeløp er overført uten at Norge har stilt spørsmål om resultatene har stått i forhold til kostnadsnivået hos de samme aktørene, sier samfunnsøkonomen Stein Hansen.

Som konsulent og rådgiver for internasjonale organisasjoner og regjeringer har han rundt førti års erfaring fra arbeid innen global utvikling og bistand – primært fra det anerkjente konsulentfirmaet Nordic Consulting Group.

– Nivået på lederlønninger i USA er jo ett av problemene her. Når det samtidig ikke har vært noen kontroll med hvor mange konsulenttimer som blir ført på norske prosjekter, så fører det til at mange av de amerikanske aktørene blir enormt kostbare for Norge, sier Hansen.

Konsulentveteranen er heller ikke imponert over alt konsulent- og rådgivningsarbeid som er levert av amerikanske aktører. Han mener Norge ofte hadde tjent på nordisk og europeisk kompetanse heller enn amerikansk.

– Kjøper seg politisk innflytelse

Opposisjonspartiet Høyre var den gang kritisk til pengebruken.

– Det er åpenbart at utenriksdepartementet bruker bistandsbudsjettet for å kjøpe seg politisk innflytelse i USA, sa partiets daværende utviklingspolitiske talsperson Peter S. Gitmark i Stortinget.

Høyres talsperson kritiserte at «store deler av ordningen med støtte til amerikanske tenketanker er skjult».

– Pengene hentes fra en rekke ulike budsjettposter for å gjøre innsyn vanskelig, og Høyre har hittil ikke funnet noe om denne omfattende ordningen i noe dokument til Stortinget, sa han.

Gitmark stilte spørsmål ved om bevilgningene til de amerikanske tenketankene var en god måte å bidra til fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og demokrati, og fikk svar fra utviklingsminister Heikki Holmås fra SV.

SV-statsråden avviste at ordningen primært handlet om «å kjøpe seg politisk innflytelse» i Washington, og framstilte støtten som et virkemiddel for å få mer kunnskap og oppmerksomhet om temaer Norge er særlig opptatt av. Blant disse var skog/­klima, global helse og kamp mot ulovlig kapitalflyt.

Holmås varslet samtidig, på vegne av den rødgrønne regjeringen, en mer helhetlig strategi for forskningsstøtten, med bedre koordinering og større åpenhet.

Mangler oversikt over samlet støtte

Tretten år senere er aggregerte oversikter over denne typen støtte fortsatt vanskelig tilgjengelig i norsk bistandsstatistikk. Statistikken, som Norad har ansvaret for å utarbeide, omfatter bistand gitt av Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Norad selv.

Panorama spurte sist helg Norad om dagens omfang av støtte til amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker – og ba samtidig om en liste over hvilke aktører som mottar tilskudd. Onsdag forelå svaret:

«Utenriksdepartementet er i gang med å lage en oversikt til Stortinget over de tenketanker og ulike utenrikspolitiske institutter som har mottatt støtte fra UD eller underliggende etater. Det vil ta noe tid blant annet fordi det ikke finnes noen entydig definisjon av hva en tenketank er», opplyser Norad til Panorama.

Norad opplyste videre at grensedragningene mellom forskningsinstitusjoner, tenketanker og konsulentselskaper kan være uklare.

– UD og KLD har ikke bedt om dette

Bistandsdirektoratets kunnskapsdirektør Håvard Mokleiv Nygård forklarer at Norad rapporterer til eierdepartementene (UD og KLD, red.anm.) innen prioriterte områder i henhold til statsbudsjettet og andre styrende dokumenter.

– Vi har derfor ikke hatt behov for løpende oversikt over denne kategorien partnere, som går på tvers av etablerte partnerkategorier innenfor norsk bistandsstatistikk, sier han.

– Betyr dette at Utenriksdepartementet og KLD aldri har etterspurt denne typen informasjon, som Stortinget nå etterspør?

– Det er full åpenhet om alle partnere i norsk bistand, denne informasjonen er offentlig tilgjengelig. Tenketanker og forskningsinstitusjoner er ikke en egen kategori i Norads statistikk. Så vidt vi kan se har ikke UD eller KLD bedt Norad særskilt rapportere støtte til denne kategorien partnere, sier han.

Avdelingsdirektøren viser til at Norge i tillegg rapporterer til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) på kategorien «Universities, colleges and other teaching institutions, research institutes, think-tanks», og at informasjonen er tilgjengelig i årlige detaljerte databaser publisert av OECD. Han påpeker samtidig at dette er en bredere kategori enn det Panorama spør om.

Listhaug: – Sjokkerende

– Dette er sjokkerende, sier Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug i en kommentar til at det mangler en samlet oppdatert oversikt over støtte til amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker betalt av Utenriksdepartementet, Norad og Klima- og miljødepartementet.

Hun mener dette bidrar ytterligere til å tegne et bilde av «et system som deler raust ut penger, men uten å ha en oversikt over omfang og resultater».

– Vi i Fremskrittspartiet stiller oss helhjertet bak norsk humanitær bistand. Å sørge for at sultrammede får mat, å yte nødhjelp til mennesker under naturkatastrofer og at flyktninger får hjelp i sine nærområder, den type formål er noe vi støtter. Men å utbetale store beløp til tenketanker i New York og ellers i verden synes jeg ikke noe om. Desto viktigere er det at alt dette nå kommer på bordet.

– Vil de ikke møte Norge uten å få penger?

Listhaug sier at ulike rapporter har vært kritiske til effektene av slik bistand, og hun mener at en bred og grundig undersøkelse må til for å gjenopprette tilliten til norsk utenrikstjeneste.

– Dette er også viktig av hensyn til de mange hederlige og flinke folkene i UD, som dermed kan slippe å ha et mistenksomhetens lys hengende over seg.

– Ledelsen i Utenriksdepartementet har tidligere ment at støtte til forskningsinstitusjoner og tenketanker har vært viktig for å skape møtearenaer, fremme norske syn og bidra til dialog med viktige utenrikspolitiske miljøer i USA?

– Det er veldig trist om vi må dele ut massevis av penger for å få til det, og det er dette vi nå må komme til bunns i. Jeg vil mene at det må være fullt mulig å oppnå slike møter uten å dele ut alle disse pengene.

Skeptisk MDG-leder ønsker klarhet

Også MDGs partileder Arild Hermstad er skeptisk til at mye bistandspenger har funnet veien til amerikanske tenketanker.

– Dette må vi finne ut mer om. Har vi vært for naive, har vi bare slukt fortellingene fra tenketankene, fra superrike folk med en politisk agenda? Noen av disse tenketankene har åpenbart jobbet på en måte som ikke har vært i tråd med norske interesser og heller ikke FNs, sier han.

Hermstad understreker at en gransking av utenrikstjenesten bør fokusere på maktpersoner som ferdes i politikkens øvre sjikt, ikke på bistanden som sådan.

– Vi henger igjen i gamle mønstre

Rådgiver i tenketanken Langsikt, tidligere Norad-direktør og veteran i utenrikstjenesten Jon Lomøy er blant de som har vært skeptisk til at en stor del av bistandsbudsjettet skulle finansiere utenriks- og sikkerhetspolitikk snarere enn bistand og fattigdomsbekjempelse.

– Det har alltid vært en diskusjon om bistandsmidler burde finansiere denne typen virksomhet eller om bistanden i all hovedsak skulle konsentrere seg om tiltak som kom fattigfolk mer direkte til gode, sier Lomøy.

Også han er skeptisk til om de norskstøttede amerikanske aktørene alltid har den særlige spisskompetansen som Norge etterspør.

– Innenfor skatt var jo Global Financial Integrity interessant for tjue år siden, da de utviklet en metodikk som var nyttig i diskusjonene rundt internasjonal handel, skatteflukt og skatteparadiser. Tilsvarende var det fagmiljøer Norge støttet innenfor skogsatsing som har vært viktige, men nå har det altså gått tjue år. Vi henger igjen i gamle mønstre, sier Lomøy.

Han mener at norsk bistand og utenrikstjeneste i dag – i mye større grad – burde knytte seg opp til samarbeid med forskningsmiljøer i utviklingsregioner som Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika.

Noref: «Bør evalueres grundig»

På samme måte som Høyres Peter Gitmark i 2013 var kritisk til den norske støtten, var også NOREF og rapportforfatter Tove Bjørgaas (også kjent som NRK-korrespondent) kritisk i sine merknader da rapporten kom året før. Forskningssenteret anbefalte blant annet at man skulle finansiere færre partnere, og at de utvalgte skulle være «strategisk viktige» for Norge.

«Fornyet finansiering bør ikke være automatisk, og alle partnerskap bør evalueres grundig. Dobbeltfinansiering bør unngås», het det videre i rapportens anbefalinger.

Les mer om NOREF: Mye av det vi gjør forblir kjent for offentligheten

Norges betydelige innsats som finansieringskilde av sektoren ble også framhevet i rapporten.

«Det norske Utenriksdepartementet (UD) er en av de største utenlandske statlige økonomiske bidragsyterne til utenrikspolitisk forskning/gjennomføring i USA. Bare Qatar og De forente arabiske emirater gir mer penger enn Norge til utenrikspolitisk forskning utført av tenketanker og forskningsinstitutter, men Norge fordeler midler til et bredere spekter av støttemottakere», skriver rapportforfatteren.

I selskap med Qatar og Emiratene

Dette poenget ble senere gjenstand for kritisk mediedekning i store amerikanske medier. «Foreign Powers Buy Influence at Think Tanks», lød overskriften i New York Times 7. september 2014.

Avisen rapporterte om at Norge, Qatar og De forente arabiske emirater var de største bidragsyterne til amerikanske tankesmier. Videre mente storavisen å kunne påvise at norskstøttede Center for Global Development hadde fått i oppgave av Norge å drive lobbyarbeid for å påvirke USA til å øke volumet på sin bistand. I artikkelen ble også norsk støtte til konsulentfirmaet. Climate Advisers, som Panorama har skrevet om flere ganger, omtalt.

Også Center for Strategic and International Studies (CSIS) og Brookings ble knyttet til spesifikke «norske» lobbyoppgaver.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har i februar 2026 vedtatt å gjennomføre åpne høringer om Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten i kjølvannet av avsløringene knyttet til Epstein-saken. Komiteen har sendt en rekke spørsmål til UD og planlegger å gjennomføre høringer i tillegg til en ekstern granskning.

Det er ennå ikke publisert en konkret dato for når selve høringsmøtene starter, men det er uttalt at høringene skal skje snarlig.

(For ordens skyld: Avdelingsdirektør Håvard Mokleiv Nygaard, som uttaler seg på vegne av Norad i artikkelen, er også styremedlem i Panorama nyheter.)

Derfor har tenketankene fått støtte

NOREFs rapport fra 2012 - ført i pennen av Tove Bjørgaas - presenterte utenrikstjenestens viktigste argumenter den gang for å støtte amerikanske tenketanker og forskningsinstitusjoner.

Her er noen:

• Finansiering av amerikanske tenketanker gir UD og den norske ambassaden viktige muligheter og tilgang i det utenrikspolitiske miljøet i USA:
• Ambassaden og UD bruker sine partnere i USA i politikkutforming, selv om dette kunne vært gjort mer systematisk og med større effekt.
• UD-finansiering gir norske regjeringsmedlemmer, parlamentarikere og andre tjenestemenn tilgang til utenrikspolitiske eksperter, spesielt i Washington, som ellers ville være vanskelige å få tilgang til.
• Finansiering av tenketanker gir også i noen tilfeller bedre tilgang til Kongressen og administrasjonen i Washington. I den amerikanske hovedstaden ser det ut til å være en klar sammenheng mellom størrelsen på økonomiske bidrag og nivået av tilgang en bidragsyter kan oppnå. UDs store bidrag til Brookings Institution bidrar til å skape viktig tilgang for Norge.

Disse amerikanske aktørene har fått støtte fra norsk bistand

Vi publiserer her en tilnærmet fullstendig oversikt over ikke-statlige USA-baserte mottakere av støtte fra det norske bistandsbudsjettet for perioden 2010-2024. Oversikten er utarbeidet av AI Journalism Resource Center ved universitetet OsloMet – på oppdrag fra Panorama nyheter.

Oversikten er utarbeidet med støtte fra KI-verktøy basert på informasjon fra Norads tilskuddsportal. Vi tar forbehold om at oversikten ikke dekker absolutt alle mottakere. Panorama nyheter har supplert listen på noen punkter.

Flere mottakere får også norsk støtte til regionkontorer og prosjekter i utviklingsregioner. Denne listen skiller ikke mellom støtte til forskning, påvirkningsarbeid og prosjekter. Den skiller heller ikke mellom store og små bidrag.

Tenketankene er hovedsakelig Washington- og USA-baserte politiske institutter og frivillige organisasjoner som jobber med utenrikspolitikk, sikkerhet, demokrati og utviklingsspørsmål. Det er en blanding av store, generalistiske tenketanker og mer spesialiserte interesse- eller forskningssentre.

Mange av dem fokuserer på amerikansk utenrikspolitikk, sikkerhet, fremme av demokrati og multilateralt samarbeid (f.eks. Carnegie Endowment, Brookings, CSIS, Atlantic Council, GMF, Baker Institute, Stimson Center, Wilson Center, Fund for Peace, Freedom House).

Flere er mer eksplisitt interesseorienterte eller normdrevne på spørsmål som menneskerettigheter, fredsbygging, klima og inkluderende sikkerhet.

Forskningsinstitusjonene er i hovedsak policy‑ og forskningsorienterte ikke-statlige organisasjoner og nettverk som kombinerer anvendt forskning og faglig bistand med påvirkningsarbeid innen temaene global utvikling, helse, kjønn, klima, skog/landrettigheter og det multilateralt systemet – ofte med sterk forankring i temaer i det globale Sør.

Organisasjonene på listen (Se: «Øvrige organisasjoner») driver ulike typer bistandsarbeid, enten ved at de selv er gjennomførende eller at de gir tilskudd til andre. Arbeidet deres handler om menneskerettigheter, demokrati, klima, miljø, landbruk, media eller filantropi.

Flere av dem fungerer som spesialiserte interesseorganisasjoner med påvirkningsarbeid og er temabaserte programorganisasjoner snarere enn forskningsinstitutter.

Vi har også inkludert enkelte private selskaper som har fått betalt for oppdrag med norske bistandspenger. Flere av disse er store kommersielle konsulentselskaper med revisjons- og rådgivningsoppdrag innenfor global utvikling, fred/konfliktarbeid, styresett, energi og klima.

Norske utbetalinger til FN, multilaterale utviklingsbanker eller statlige amerikanske etater er ikke med i listen, heller ikke utbetalinger fra Norfund.

HER ER OVERSIKTEN:

(Oppdatert og korrigert per 18.02.26, kl. 14.15)

Tenketanker:

Atlantic Council

Baker Institute

Brookings Institution

Carnegie Endowment for International Peace

C2ES - Center for Climate and Energy Solutions

CCAP - Center for Clean Air Policy

CAP - Center for American Progress

CGD - Center for Global Development

CIP - Center for International Policy

CISAC - Center for International Security and Cooperation

CSIS - Centre for Strategic and International Studies

The Century Foundation (TCF)

The Fund for Peace Freedom House

GCCS - Global Center on Cooperative Security

German Marshall Fund of the United States (GMF)

IIS - Institute for Inclusive Security

International Crisis Group (ICG)

Middle East Institute

National Iranian American Council

New America Foundation

Social Science Research Council

The Stimson Center

Washington Office on Latin America (WOLA)

Woodrow Wilson International Centre for Scholars

Forskningsinstitusjoner:

Amazon Conservation Association

Asia Foundation, The

CDDEP - Center for Disease Dynamics, Economics and Policy

CIC - Center on International Cooperation

Dui Hua Foundation, The

Guttmacher Institute

ICRW - International Center for Research on Women

International Partnership for Microbicides

International Peace Institute (IPI)

Nautilus Institute

NICHD - National Institute of Child Health and Human Development

Population Council

R4D - Results for Development Institute

RRI - Rights and Resources Initiative

SDSN - Sustainable Development Solutions Network

WHRC - Woods Hole Research Center

WRI - World Resources Institute

Private kommersielle selskaper:

AAI - Asia America Initiative

Acumen Fund, Inc.

Arent Fox LLP

Berkeley Policy Associates

Boston Consulting Group

Charles River Associates

Creative Associates International

CxC, Civic Thought Lab Inc.

DeGolyer and MacNaughton Education Development Center, Inc.

FactorE Ventures PBC

IRG - International Resources Group, Ltd.

Murray Hill Consultants,

LLC Renew

Tremedia LLC

VilCap Inc

Village Capital

Ikke-statlige organisasjoner og stiftelser:

AIDS-Free World

American Bar Association

AMIDEAST - American-Mideast Education and Training Services Articulate Foundation Inc.

CCI William J. Clinton Foundation - Clinton Climate Initiative

Climate Advisers Trust

Clinton Climate Initiative

CLUSA - The Cooperative League of the USA

Conservation International

Counterpart International

The Carter Centre

The Center for Independent Documentary

ClimateWorks Foundation

EDF - Environmental Defense Fund

Middle East Institute; Meridian Institute; Search for Common Ground.

GFEMS - Global Fund to End Modern Slavery

Global Health Council

Global Rights

Global Security Institute

Global Witness

GSI – Global Security Institute

Forest Trends

HRF - Human Rights Foundation Hunt Alternatives Fund

IAVI - International AIDS vaccine initiative

ICTJ - International Centre for Transitional Justice

IFDC - International Fertilizer Development Center

Independent Diplomat

IRC - International Rescue Committee

ISC - Institute for Sustainable Communities

Meridian Institute

Mercy Corps

The Nature Conservancy

National Wildlife Federation

Near East Foundation

NDI - National Democratic Institute

PATH

Project C.U.R.E

Pulitzer Center on Crisis Reporting

Search for Common Ground

Rainforest Foundation US

Richardson Center for Global Engagement

Rockefeller Philanthropy Advisors

TechnoServe Tides Center went.org

Winrock International

Women Deliver

Universiteter:

American University

Brandeis University

Catholic University

City University of New York

The Graduate Center

Grant Account Columbia University

Harvard University

Johns Hopkins University

MIT – Center for international studies

Monterey Institute of International Studies

New York University

Northwestern University

Oregon State University

Pacific Lutheran University

Princeton University

Saint Anselm College

Tufts University

UCLA - University of California Los Angeles

University of Denver

University of Nebraska-Lincoln

Yale University