Herold

Foran meg på langbordet brenner det i to hvite lys. De står i litt høye lysestaker av sølvplett. Stakene har bølgende mønster som snor seg oppover fra fot til topp. De skulle vært pussa, men det er ikke så viktig.

Jeg liker levende lys, særlig når jeg skal sitte her og skape noe. På denne enden av bordet har jeg mange timer med teatermanus, noter, bøker huskelister og alt mulig annet. Her har jeg full oversikt over vedovnen, fuglebrettet på verandaen, Gandalf-pus, stua og entreen. Den andre bordenden er forbeholdt diverse papir og rot, ellerpuslespill, og det er nesten alltid en blomsterbukett midt på bordet. Den kan være halvdød og litt tørr, men jeg har ikke hjerte til å kaste den før alt håp er ute. Men nok om det. Det er i denne enden av bordet jeg setter albuene på bordplata, støtter hodet i hendene og lar tankene fare.

Akkurat nå kjenner jeg at øynene fylles med tårer og det blir litt uklart å se på skjermen. Å sitte her foran lysene, og bare la alt jeg har inni meg få komme er noe jeg gjør rett som det er. Kanskje er det det som heter kontemplasjon? Jeg vet ikke jeg, men noen ganger sitter jeg og smiler foran tastaturet, mens andre ganger kan jeg kjenne på vemod og sorg. I dag er det litt av begge deler, livet skjer jo uavhengig av hva du selv måtte ønske.

Det er ikke så lett å skjule det som bor i øynene. Sjelens speil, kalles de. De siste ukene har jeg opplevd så mye at jeg nesten ikke har klart å henge med, og de som kjenner meg har nok sett både frykt, fortvilelse og uendelig glede i blikket mitt. En stor takk til de som har turt å virkelig se, for det kan være vanskelig det. Å møte blikket til en som ikke har det bra. En som er redd og trist, og du ikke kan gjøre annet enn å la vedkommende få et par andre øyne å hvile sine i.

Heldigvis er det mange gode ting som er lette å dele i et blikk. Jeg har hatt privilegiet av å arbeide med teater i noen barneskoler de siste ukene, og der har jeg møtt så mange herlige elever med fantastiske blikk. Det er lite som kan måle seg med øyeblikket som følger når en med lesevansker klarer gjennomføre replikken sin. Når blikket så løftes fra arket, søker lett nervøst etter ditt - og du møter blikket og nikker bekreftende - da løses stramme og konsentrerte lepper opp i et lettet smil som har direkte linje opp til øynene. Poff!! Det er rene fyrverkeriet!!

Det finnes ikke noe vakrere enn barneøyne.

Jeg har (som alle andre bestemødre) verdens nydeligste barnebarn (opplest og vedtatt). Når han ser på meg så ser han rett på - og tvers igjennom meg. Et blikk det er vanskelig å unnslippe. Uten forbehold eller tvil. Bare med en naturlig tillit til at han får det han trenger for å ha det bra. Mangler han noe sier han ifra uten omsvøp. Så enkelt.

Jeg har også verdens nydeligste bror. Inntil nylig var jeg ikke bevisst hvilket vakkert og verdifullt menneske han er. Det måtte alvorlig sykdom til for å åpne øynene mine, og jeg tror ikke vi to har sett hverandre så godt og inderlig noen gang som nå. Blikk som har rommet sjokk, bekymring, sorg, håp, optimisme og lettelse. Blikk som har tålt å møtes. Åpent og nakent.

Oppi alt dette har jeg fått stå på scena og gjøre det jeg elsker mest av alt – spille teater og være omgitt av musikk, sang og mennesker som elsker det samme som meg. Vi ser på hverandre, ler, tuller, gjør feil, prøver igjen – i full visshet om at blikkene vi møter fra de andre på scena er fulle av velvilje. Vi er unge og eldre med øyne som stråler mot publikum i skinnet av lyskasterne – og har et publikum som gir respons tilbake med skinnende øyne fylt av latter eller tårer.

Nå har jeg faktisk sittet her så lenge at lysene nesten har brent ned. Utrolig hvordan tiden går i selskap med meg selv! Utenfor kjøkkenvinduene skinner det svakt i noen solcellelamper som nekter å innfinne seg med at sola bare er såvidt fremme om dagen. Jeg liker det. De kjemper for å skinne til krampa tar dem.

La oss lære av disse lampene, av barna, av folk vi møter. Bruk blikket aktivt, SE andre mennesker. Se etter det gode. Det skal kanskje ikke mer til enn et vennlig blikk for å gjøre dagen lettere og bedre for deg selv eller andre.

Med disse ord ønsker jeg dere god førjulstid!