Rektor trenger flere lærere i klasserommet, ikke færre
Hensikten med minstenorm for lærertetthet også kalt lærernormen, er ikke å skape trøbbel for kommunene, det er en sikringsbestemmelse for å sørge for forsvarlighet i alle landets skoler. Lærernormen er en minimumsstandard som har blitt en maksimumsstandard.
Rektor har ansvar for å forvalte de ressursene skolen har i tråd med lovverket, slik at elevene lærer og trives. Den viktigste faktoren for å få til det dette, er at rektor har nok lærere i klasserommet til å opprettholde kvaliteten.
Utdanningsforbundet Innlandets lederråd mener at fjerning av bemanningsnormene er en trussel mot prinsippet om at elever skal ha et likeverdig skoletilbud uavhengig av hvor de bor. Kommunekommisjonens forlag om å skrote lærernomen er rett og slett en trussel mot fellesskolen. Lederrådet sier enstemmig nei til dette, fordi vi er redde for at det er elevene som betaler prisen når den kommunale krybba er tom.
Når mange nå mener at lærernormen skal fjernes og overlates til kommunalt selvstyre, er det verdt å minne om hva som skjedde i 2003, da delingstallet på 28 ble opphevet. Lærerne fikk ansvaret for stadig større grupper; en slags påtvungen Marte Svennerud: – Je tek dem ælle 34.
Skoleledere vet at større klasser vil føre til at lærerne tvinges til mer tradisjonell tavleundervisning, noe som vil gå utover motivasjon og læringsutbytte. Elevene fortjener en skole med lærere som har tid til å møte hver enkelt, og som har mulighet legge til rette for variert, praktisk og utforskende opplæring.
Det viktigste vi gjør som samfunn, er å sørge for at barn og unge fullfører utdanning. Det er ikke et arbeid som begynner i videregående skole. Det arbeidet starter allerede i barnehagen og fortsetter gjennom barneskolen og ungdomsskolen. Innlandet skriker etter arbeidskraft, samtidig som det er nesten 50.000 personer i utenforskap bare i vårt fylke. Mange av disse ville kunne bidratt i arbeidslivet dersom de fikk muligheten.
Lederrådet ønsker seg en skole hvor elevene lærer og trives i fellesskap med andre. Vi vet at barn og unge har det best når de får være en del av gruppa. Inkludering krever nok lærere som har tid til å legge til rette, både faglig og sosialt.
Det vil være billigst, både økonomisk og menneskelig å sørge for at skolen har gode nok rammer til å sørge for at elevene lykkes med skolen på normert tid. Å reparere utenforskap vil kreve mye mer.