Herold

1. februar markeres Verdensdagen for sosial rettferdighet. Dagen minner oss om noe grunnleggende: Alle skal kunne delta i samfunnet – uavhengig av funksjonsevne, helse, økonomi eller livssituasjon.

For mange av våre medlemsorganisasjoner og deres medlemmer er hverdagen fortsatt full av hindringer andre slipper å forholde seg til. Det handler om utilgjengelige bygg og kollektivtilbud, manglende universell utforming i skole og arbeidsliv, og lange ventetider på helse- og habiliteringstjenester.

For flere kommer også økonomiske utfordringer på toppen: nødvendig utstyr, transport eller behandling kan bli en ekstraregning mange ikke har råd til.

Sosial rettferdighet handler derfor om mer enn gode intensjoner. Det handler om at rettigheter må gjelde i praksis. Universell utforming er ikke «kjekt å ha», men en forutsetning for likestilling – og for at flere kan delta i utdanning, arbeid, frivillighet og lokalsamfunn.

Mange med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom ønsker å jobbe og bidra til fellesskapet. Likevel faller altfor mange utenfor. Når universell utforming blir sett på som et problem, når ordninger er kompliserte, eller når arbeidsgivere ikke får nok støtte, taper både den enkelte og samfunnet.

Vi trenger et arbeidsliv som ser kompetanse, ikke diagnose – og som faktisk gir folk en sjanse.

I Innlandet betyr store avstander mye. Nettopp derfor må tjenester være tilgjengelige, forutsigbare og bedre samordnet. Mange bruker i dag altfor mye tid og krefter på å «navigere i systemet» i stedet for å leve livet sitt.

Samarbeidet mellom kommune, spesialisthelsetjeneste, Nav og skole må fungere bedre. Brukeren må settes først, slik at vi får mindre silotenkning og blir flinkere til å se helheten.

Sosial rettferdighet handler også om trygghet i hverdagen. Når mennesker har ekstrautgifter på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne, og samtidig møter strammere rammer eller uforutsigbare ytelser, øker forskjellene.

Vi tror ikke man kommer raskere i jobb eller blir friskere av å ha dårlig råd. Ytelser må dekke reelle kostnader, slik at folk får overskudd til å delta.

På Verdensdagen for sosial rettferdighet vil vi utfordre politikere, arbeidsgivere og offentlige ledere i Innlandet: Tenk gjennom hvem som faller utenfor når beslutninger tas. Hvem blir ikke hørt? Og hva vil dere gjøre for å endre på det?

Innlandet FFO representerer et bredt fellesskap av funksjonshemmedes og kronisk sykes organisasjoner. Vi er klare for å være en konstruktiv samarbeidspartner for beslutningstakere som ønsker å være inkluderende.

Sosial rettferdighet handler ikke bare om en markering én dag i året. Det er en jobb som må gjøres steg for steg hver eneste dag.

Vi håper at 20. februar blir en anledning til å ta noen av de stegene sammen – sliik at flere kan leve frie, selvstendige og aktive liv.