Herold

VOL – også kjent som Vesterålen Online og vol.no – holder til på Sortland og er en regionavis som dekker kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.

Det er hyggelig å merke at ordfører Sture har vist stor interesse for økonomiske spørsmål knyttet til vindkraft og tilhørende inntekter. Han har stilt flere spørsmål som jeg skal forsøke å besvare fortløpende, slik de fremkommer i artikkelen. Jeg vil imidlertid utelate de spørsmålene jeg oppfatter som spesifikke for Sortland kommune. Mine uttalelser er basert på min rolle som bøfjerding med arbeidstittel kommunalsjef for økonomi og IT, og ikke noe annet.

Inntekter fra vindkraft i Sortland

I løpet av de syv første årene har Sortland mottatt omtrent 26 millioner kroner i eiendomsskatt og 6,4 millioner kroner i produksjonsavgift, noe som tilsvarer et årlig snitt på rundt 5,5 millioner kroner. Det er verdt å merke seg at produksjonsavgiften først ble innført i 2022 og har blitt justert opp to ganger. Fra og med 2026 vil produksjonsavgiften øke med 0,05 øre, slik at satsen blir 2,42 øre per kWh produsert elektrisk kraft.

Betydningen av nåverdi for kommunens økonomi

Beregning av nåverdi er egentlig ikke relevant for kommunen når det ikke er snakk om egne investeringsbeslutninger. I dette tilfellet gjelder det kommunens årlige inntekter fra vindturbiner, som er eksterne inntekter. Skulle jeg likevel beregne nåverdien av en 18-årig kontantstrøm fra 2025, med en diskonteringsrente på 5 %, utgjør dette ca. 93,5 millioner kroner samlet over 18 år.

Tekniske spesifikasjoner og sammenligninger

Ånstadblåheia har, slik ordføreren påpeker, turbiner med en effekt på 3,54 MW. Disse har tårnhøyde på 87 meter og rotordiameter på 126 meter, som gir en totalhøyde på rundt 150 meter. Derimot har turbiner med en effekt mellom 5 og 6 MW minimum tårnhøyde på 144 meter og rotordiameter på 145 meter, noe som gir en totalhøyde på minst 217 meter. Til sammenligning rager Losjehytta ca. 200 meter over havet, og Andberget ca. 209 meter.

Sammenligning av produksjonsinntekter

Sammenlignes produksjonsinntektene fra 14 vindturbiner med en effekt på 5,2 MW med de 14 turbinene på Ånstadblåheia, viser mine beregninger at dette kan gi omtrent 1,5 millioner kroner høyere inntekter (regnet om til 2025-nivå). Dette forutsetter samme vindmengde over tid, samt at de større turbinene produserer rundt 44 % mer strøm enn turbinene på Ånstadblåheia.

For meg ser det ut som at økt effekt er proporsjonal med økning av høyde på vindturbinene. Høyden på vindmøllene som står på Ånstadblåheia øker med ca. 67 meter, og tilsvarer ca. 44 %

Oppskalering av eiendomsskattegrunnlaget

Det har blitt spurt om oppskalering av eiendomsskattegrunnlaget på 600 millioner kroner for Ånstadblåheia fra 2018-nivå til 2030, og hva dette utgjør i kroner. Tallene for 2018 var i utgangspunktet lavere enn 600 millioner, men det er dette tallet som er brukt som grunnlag for 2025-beregningene. Tar man utgangspunkt i forventet prisstigning på 3 % (Norges Banks mål er 2 %), vil maksimal eiendomsskatt i 2030 på dagens 600 millioner kroners verdigrunnlag bli en økt inntekt på 1,5 millioner kroner per år. Samlet vil dette utgjøre 4,9 millioner kroner med eiendomsskatt på 7 promille. Beregningene forutsetter at Bø kommune vedtar maksimal eiendomsskatt, som vil gjelde både for vindkraftverket og annen næringseiendom.

Industrivekst og lokal verdiskaping

Det er lett å la seg begeistre av løfter om 50–60 nye arbeidsplasser i Bø. Men når et prosjekt som potensielt kan omsette for flere titalls eller hundrevis av millioner hevdes å være avhengig av ett enkelt kommunalt vedtak, er det grunn til å stille kritiske spørsmål. Seriøse og bærekraftige industriprosjekter er normalt ikke avhengige av én enkelt kommune dersom forretningsgrunnlaget er så solid som det hevdes.

I dag har rundt 48 kommuner i Norge vindkraft, i tillegg til en rekke kommuner med betydelig vannkraftproduksjon. Nordkraft operer tre vindkraftverk og eier selv Nygårdsfjellet i Narvik. Det finnes altså allerede etablerte miljøer, infrastruktur og kraftproduksjon andre steder.

Jeg har imidlertid ikke oversikt over hvilke konkrete arbeidsplasser som er forespeilet etablert i Bø i forbindelse med en eventuell vindkraftutbygging. Etter min vurdering er det noe overraskende at Bøs geografiske beliggenhet fremstilles som så avgjørende for etableringen, særlig når det allerede finnes flere utbygde vindkraftparker i regionen. Å bruke løfter om arbeidsplasser som brekkstang for å få gjennomslag i en sak med store og irreversible naturinngrep, er ikke et ukjent fenomen. Å pynte brura har kanskje mange av oss gjort en eller annen gang.

Behov for moderne infrastruktur

Det er både viktig og nødvendig å få bygd gode og fremtidsrettede kraftlinjer mellom Bø og Sortland, og her er vi enige.

Personlige forhold og lokal tilknytning

Ordføreren påpekte at jeg har fritidsbolig i Bø, som ligger nær et mulig utbyggingsområde. Det kan også nevnes at vi disponerer andre eiendommer i Bø som ligger utenfor disse to områdene, og at vi sammen med flere andre inngår i gruppen av grunneiere på mulige utbyggingsområder. Min tilknytning er derfor ikke unik, og jeg ønsker kun å informere om faktiske forhold, uten å legge føringer.

Bidrag fra fritidsbeboere

Til slutt vil jeg takke ordfører Sture for å ha vært positiv til oss med fritidsbolig i Bø. For egen del har vi de siste fem årene brukt flere millioner kroner på lokale kjøp av varer og tjenester, utelukkende lokalt i Bø. Mange i vår omgangskrets gjør det samme. Vi benytter oss bevisst av lokale tilbud og deltar aktivt i bygdesamfunnet, både sammen med andre fritidsbeboere og fastboende. Dette bidrar til å skape liv i bygdehuset, og uten denne deltakelsen fra «fritidsbeboere» ville det vært langt mindre aktivitet og engasjement.

Avsluttende refleksjoner om vindkraft

Ordføreren stilte avslutningsvis spørsmålet om jeg er imot vindmøller. Min bakgrunn som siviløkonom gjør at jeg opptatt av verdiskaping og økonomiske sammenhenger. Samtidig er det viktig å understreke at beslutninger av denne typen ikke bare handler om tall og omsetning, men om helhetlig samfunnsutvikling.

Som mange andre over 50 år har jeg i større grad mulighet til å velge hvor og hvordan jeg ønsker å forvalte mine valg gjennom opplevelser, jobb og fritid. Nettopp derfor mener jeg også at vi har et særlig ansvar for å tenke langsiktig – på vegne av dem som kommer etter oss.

Jeg deler det perspektivet mange bønder har hatt gjennom generasjoner: Forvaltningen av naturressursene skal være langsiktig, med respekt for natur og miljø, og med et mål om å overlate jorden i minst like god stand til neste generasjon som den vi selv overtok. Det er et prinsipp som har tjent samfunnet godt.

I denne saken, når jeg veier økonomiske argumenter opp mot hensynet til natur, langsiktighet og kommende generasjoner, er mitt svar derfor ja.

Johnny Kvalø

Fortsatt bøfjerding og kommunalsjef økonomi og IT