Herold

I løpet av fem år kom fem kritiske rapporter fra Riksrevisjonen om Utenriksdepartementet og bistanden.

Kort fortalt

Riksrevisjonen har levert flere kritiske rapporter om Utenriksdepartementets bistandsforvaltning.

Den siste rapporten fra 2025 kritiserer klimabistanden for manglende oversikt og feilrapportering.

Rapporten fra 2024 peker på høy risiko for økonomiske misligheter i bistanden generelt.

Utenriksdepartementet jobber med reformer for å forbedre tilskuddsforvaltningen.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Risikoen for økonomiske misligheter i bistanden er stor, konkluderte Riksrevisjonen på slutten av 2024. Rapporten var en oppfølging av den kritiske IPI-rapporten fra 2021.

I 2021 leverte Riksrevisjonen nemlig den knusende rapporten om støtten Utenriksdepartementet (UD) hadde gitt International Peace Institute (IPI), med Terje Rød-Larsen som leder, i årene 2007-2012.

Denne ble stemplet «svært kritikkverdig», den mest alvorlige formen for kritikk.

Fire nye UD-rapporter

I årene etterpå, til utløpet av 2025, har det kommet ytterligere fire kritiske rapporter fra Riksrevisjonen, om bistand og UD-støtte, til tre utenriksministre fra to ulike partier.

Det berører også UDs direktorat for utviklingssamarbeid (Norad).

Den siste rapporten kom i slutten av 2025, da det kom en nedslående rapport om klimabistanden.

Ifølge ekspedisjonssjef Åse Kristin Hemsen i Riksrevisjonen er noe av oppfølgingen av IPI-rapporten at Stortinget «ba oss følge UDs videre arbeid med å forbedre tilskuddsforvaltningen». Hun mener at dette signalet fra komiteen er fulgt opp gjennom flere undersøkelser som omhandler UD og bistand.

Ingen av de fire nye rapportene, etter IPI-rapporten, har vært «svært kritikkverdig», men to av dem har fått stempelet «kritikkverdig».

Sist om klima

Den siste rapporten omhandler altså klimabistanden. Rapporten kom i slutten av november 2025. Den fikk, til tross for daværende utenriksministers forsikringer i 2021 om at kontrollen var skjerpet fra 2013 og at nye regler var på plass, stempelet «ikke tilfredsstillende» fra Riksrevisjonen.

Da het det blant annet fra Riksrevisjonen:

«Norge lovet på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 å tredoble bistanden til klimatilpasning fra 1,06 milliarder kroner i 2020 til 3,18 milliarder kroner i 2026. Bistanden har økt mye, men Utenriksdepartementet mangler en helhetlig oversikt over hvilke resultater den fører til.»

Dessuten var halvparten av de kontrollerte avtalene rapportert feil. Det utgjorde 340 millioner kroner, skrev Riksrevisjonen. Den mente også at UD får det til å se ut som man yter mer klimabistand enn man faktisk gjør. Det er også vanskelig for Stortinget å kontrollere om bistanden faktisk virker, fordi det ikke rapporteres på de samme avtalene fra år til år, mente Riksrevisjonen.

Misligheter

I slutten av 2024 kom en mer omfattende rapport fra Riksrevisjonen, om risikoen for misligheter i bistand generelt. Riksrevisjonen mente denne riskoen var høy, og stemplet rapporten «kritikkverdig».

Her heter det blant annet fra Riksrevisjonen:

«Utenriksdepartementet og Norad har etablert flere prosesser og tiltak som skal bidra til å forebygge, avdekke og reagere på mistanke om økonomiske misligheter.

Riksrevisjonens undersøkelse viser likevel at det er mangler ved alle elementene som skal inngå i en helhetlig og effektiv håndtering. Arbeidet med å forebygge, avdekke og følge opp økonomiske misligheter er dermed ikke i samsvar med hva bistandsforvaltningens egenart, risiko og vesentlighet skulle tilsi.»

Syria-kritisk

Året før, i 2023, hadde Riksrevisjonen levert en rapport om Syria-bistanden i årene 2016-2021. Denne fikk stempelet «ikke tilfredsstillende», og det het blant annet fra behandlingen i Stortinget:

«Komiteen viser til at Riksrevisjonens gjennomgang tyder på at departementet i liten grad formelt har fulgt opp og vurdert hvordan de humanitære prinsippene etterleves i enkeltprosjekter, og at departementet ikke har etablert tydelige rammer for hvordan de skal følge opp humanitære prinsipper i multilaterale organisasjoner. »

Og videre:

«Komiteen viser også til at Riksrevisjonen mener den svake vektleggingen av stabiliseringsmidler til Syrias naboland før 2020 ikke samsvarer godt med ambisjonen i Meld. St. 24 (2016–2017) om å oppnå en bedre sammenheng mellom humanitær og langsiktig bistand.»

Kritisk til fond

Heller ikke støtten til Verdensbankens fond fant støtte for Riksrevisjonens blikk, da det kom en rapport om dette i slutten av 2021.

Da het det blant annet fra Riksrevisjonen, som mente forholdene var «kritikkverdig»:

«Det er kritikkverdig at Utenriksdepartementet og Norad i liten grad har vurdert eller regnet på hva det koster å bruke fond som kanal. Det er få eksempler på at de etterprøver kostnadene.»

Riksrevisjonens kritikk:

Ikke tilfredsstillende: Når Riksrevisjonen finner svakheter, feil og mangler som i mindre grad får direkte konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.

Kritikkverdig: Når Riksrevisjonen finner betydelige svakheter, feil og mangler som ofte vil kunne få moderate til store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.

Sterkt kritikkverdig: Når Riksrevisjonen finner alvorlige svakheter, feil og mangler. Ofte vil disse kunne få svært store konsekvenser for enkelt-mennesker eller samfunnet.

Følges ikke opp

Rapportene om UD og bistanden blir ikke fulgt opp av Riksrevisjonen. Ulike ministre og Stortinget har sagt seg enige med Riksrevisjonen og mener revisjonsrapportene er gode verktøy å gå videre på.

Det blir også understreket fra statsrådenes side at man er godt i gang med å sanere gamle avtaler og redusere antallet avtaler - blant annet for å gjøre bistanden mer oversiktlig.

- Jobbet kontinuerlig

- Det er jobbet kontinuerlig med å forbedre forvaltningen av bistanden. Norsk bistandsforvaltning har gjennomgått store reformer de siste årene. Reformer fra 2019 og 2024 har blant annet resultert i en styrket profesjonalisering og oppfølging av tilskuddsforvaltningen, sier Mathias Gjesdal Hammer i UDs kommunikasjonsavdeling.

Hammer sier også:

- I dag er mesteparten av tilskuddsforvaltningen lagt ut av departementet og overført til Norad. Resultatet er en tydeligere ansvarsfordeling mellom Utenriksdepartementet og Norad, og et klarere skille mellom overordnet politisk styring i departementet og konkret oppfølging gjennom tilskuddsforvaltning i Norad.

IPI-rapporten følges opp

IPI-rapporten fra 2021 blir nå, etter Epstein-filene og den nye interessen det har vakt, fulgt opp, forklarer utenriksminister Espen Barth Eide (Ap):

- På bakgrunn av informasjonen som har kommet opp om IPI, har jeg satt i gang en gjennomgang av UDs tilskudd til og kontakten med IPI i perioden Terje Rød-Larsen ledet organisasjonen. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har sendt en rekke spørsmål om støtten til IPI i lys av det som har kommet fram i Epstein-dokumentene. Vi ser frem til å svare på alle spørsmål de måtte ha, sier Espen Barth Eide.