Herold

Debatten om vindmøller i Bø har vist et bredt spekter av synspunkter, både for og imot utbygging av vindkraft.

Her belyses ulike nyanser og tall som ble løftet frem under møtet i Bø den 12. februar, både fra kommunens administrasjon og andre deltakere.

Økonomiske aspekter ved vindkraft

Inntektene fra vindkraftprosjekter som presenteres i debatten, er anslått til et svært høyt nivå for Bø. For å illustrere, viser regnskapet fra Sortland kommune i 2025 at inntektene fra produksjonsavgift var 3,385 millioner kroner, og fra eiendomsskatt 4,413 millioner kroner. Kommunen har valgt maksimal eiendomsskattesats på 7 promille.

Et krafttak ilag for Bø?

Ånstadblåheia vindpark består av 14 vindmøller, med en samlet installert effekt på rundt 54 MW og en årlig gjennomsnittsproduksjon på ca. 140–150 GWh. Vindmøllene står på høyder mellom 400 og 500 meter over havet. Den totale anleggsverdien, inkludert veier og infrastruktur, overstiger 600 millioner kroner, og dette danner grunnlaget for utregning av eiendomsskatten.

Negativ leder i BLV

For å oppnå det inntektsnivået som diskuteres for Bø, måtte det etableres fire til fem ganger så mange vindmøller som det finnes på Ånstadblåheia. Det vises også til kraftkrevende etableringer som følge av vindkraftutbyggingen. For å få eiendomskatteinntekter fra vindturbiner må kommunen øke eiendomsskatten på all næringseiendom i kommunen opp til 7 promille, og holde den der.

Vindturbin eller multe

Sign-up fee

Administrasjonen fremhevet at Bø kommune kunne betydelige beløp gjennom en «sign-up fee»-avtale. Slik jeg forsto dette, skulle en slik forskuddsbetaling kunne mottas relativt fort, for å øke de kommunale inntektene.

Å selge sjela for ei kraftlinje

Som et grunnprinsipp i norsk forvaltningsrett gjelder at kommuner ikke kan ta betalt for tjenester eller rettigheter uten klar hjemmel i lov. Slike inntekter mangler lovhjemmel og kan være i strid med legalitetsprinsippet, anskaffelsesregelverket og likebehandlingsprinsipper.

Et premiss som må tåle å debatteres

Lokale ringvirkninger og arbeidsplasser

Et slikt vindkraftanlegg vil i liten grad skape lokale arbeidsplasser. Lokale leverandører kan involveres i tjenester som snøbrøyting, veivedlikehold og drift av servicebygninger, men det tekniske vedlikeholdet vil sannsynligvis bli ivaretatt av eksterne aktører.

Vindkraft i Bø

En har heller ingen garanti for at en potensiell kraftintensiv virksomhet etablerer seg i Bø, eller velger eksempelvis Øksnes – som har ikke har eiendomsskatt på næring. Elkraften har de det samme kravet på uavhengig av eiendomsadresse.

Vindkraftens rolle i energisystemet

Vindmøller alene er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å tiltrekke seg kraftkrevende nyetableringer. For å legge til rette for slik næringsutvikling, må det bygges en ny linje med stabil last, noe som vil være uavhengig av lokal vindkraftproduksjon. Vindkraft kommer dermed i tillegg til, og ikke i stedet for, annen krafttilførsel. Det er viktig å skille mellom disse forholdene.

Når man argumenterer i sirkel, er det lett å bli svimmel

Sortland kommune har hatt vindkraft i mange år, og jeg er ikke kjent med at det er etablert noen kraftkrevende virksomheter som direkte følge av vindkraft fra Ånstadblåheia.

Om et datasenter skulle etablere seg i Bø, kan det gi noen arbeidsplasser. Imidlertid viser blant annet erfaringer fra Hadsel at ansatte i datasenteret pendlet, da de bodde andre steder. Vil dette bli annerledes i Bø?

Kjære bøfjerding, ikke la deg lure av Sture

Googles bygging av datasenter utenfor Skien er et eksempel på et stort, kraftkrevende senter som skaper noen lokale arbeidsplasser. Det er estimert at hver husstand i prisområde NO2 (Sørlandet/Sør-Vestlandet) får en økning på strømregningen på 440 kroner per år som følge av senteret.

Et kraftkrevende senter i Bø eller nabokommunene vil beslaglegge strøm som også andre industriaktører i Vesterålen potensielt har behov for.

Når vindmøllene er avskrevet produksjonsmessig, bygges de for å vare minst 25 år, men med godt vedlikehold kan de vare 10-15 år lenger. Hvorvidt de fornyes eller vedlikeholdes, vil avhenge av både ny teknologi og rammebetingelser. Dette betyr at de vil være der i en til to generasjoner, alt ettersom hvor lenge en definerer en generasjon.

Hva har Bø å by på og hva er konkurransefortrinnet?

Det kan være delte meninger om hva som er Bøs fremste fortrinn, men jeg mener den uberørte og stille naturen står i en særstilling – alt annet kan man i stor grad finne andre steder, og gjerne i større omfang.

Sysselsettingsbrøken synker, og det blir færre yrkesaktive per innbygger over 67 år i tiden fremover, og utviklingen går raskt. I konkurransen om framtidig arbeidskraft bør enhver kommune ha et fortrinn som er bedre enn nabokommunene. Lønnsnivået i Bø er ikke konkurranseledende, tvert imot. For mange som vurderer å flytte til Bø for å jobbe, vil naturen være det største trekkplasteret. Kanskje vil det om ti år, når alle kommuner kjemper om de samme hodene og hendene, være slik at berørt natur gjør at noen velger å bo og arbeide et annet sted. Skal en gamble med framtidig arbeidskraft?

Vindmøller og kommuneøkonomi

Norge har 357 kommuner, og over halvparten hadde negativt netto driftsresultat i 2024. Foreløpige tall for 2025 viser ingen bedring.

Når over halvparten av landets kommuner har minus i regnskapene, og den mest saliggjørende løsningen er etablering av vindkraft, vil det bli mange vindturbiner langs både kyst og fjell. Jeg vet ikke om dette blir det nye opplevelsesfenomenet for turister som vanligvis betaler for å se nordlyset, uberørt og vill natur. Det vil kanskje tiden vise.