Herold

Gunnar Bengtsson og Naturvernforbundet er bekymret for eventyrskogen på Vestnebba, og at denne i stor grad forsvinner ved hogst. Naturvernforbundet og vi skogeiere er skjønt enige om at det er mye eventyrlig med skogen. Det synes som om Naturvernforbundet er mest opptatt av å verne skogen slik den er i øyeblikket.

De fleste skogeiere mener nok at det fineste eventyret i skogen er at menneskene fra tidenes morgen har kunnet høste livsnødvendige ressurser i og fra skogen. Deretter kommer ny skog ved naturlig foryngelse, eller om vi hjelper til med planting og pleie.

Vil ikke gripe inn: – Riktig å ikke handle overilt

Skog som ikke høstes og avvirkes, vil før eller senere dø og falle sammen, eller endog kunne brenne opp. Da synes vi det er bedre å utnytte ressursene i hogstmodne trær til materialer av tre, papirmasse, dopapir, ved som brensel, eller til en lang rekke andre nødvendige produkter. Det heter seg at Alt som kan lages av olje, kan lages av tre. Hos Borregaard lager de en lang rekke produkter av tre, blant annet vanilje og kosmetikk.

Skog er ikke en statisk tilstand. Den er i kontinuerlig vekst og forandring, men det foregår så langsomt at mange ikke oppfatter endringene. Man kan ikke verne en skog for å bevare den slik den er i øyeblikket. Det store engasjementet for skogen på Vestnebba er flott, men det tyder på at det er store misforståelser ute og går. Det snakkes om hogstflater og kjøreskader og etterfølgende store granplantinger.

Stanset hogsten igjen, ble bortvist av politiet: – Vi gjør det vi kan

Hogsten er i hovedsak gjennomført som lukket hogst, og den største «hogstflata» er ca 2 dekar. På slike boniteter som Vestnebba, og slik hogsten er gjennomført, er behovet for planting svært begrenset, kanskje noe på små områder med den beste jorda.

Ny skog vil i hovedsak etableres som naturlig foryngelse fra frøproduksjon i gjenstående skog og frøtrær av gran og furu når lyset nå kommer ned til skogbunnen. Løvtrær vil komme igjen i rikelig monn. Hogsten er gjennomført under ideelle vinterforhold med tele og lite snø.

Det er gjort omfattende arbeid med å kavle (legge kjørebruer av tømmer med liten verdi) på kjøresvake partier av skogbunnen.

Demonstranter prøvde å stoppe hogst – bortvist av politiet

Belter og kjettinger på hogstmaskin og lassbærer påvirker selvsagt skogbunnen. Eventuelle kjøreskader skal rettes opp, men blottleggingen av mineraljord er medvirkende til at frøene spirer og nye planter etablerer seg. En moderne hogstmaskin er en svært kostbar og avansert fabrikk på hjul. Måle- og kappeprogrammene utnytter tømmerstokkene langt bedre enn ved manuell hogst.

Dette er viktig for en optimal utnyttelse av tømmeret på sagbrukene. Og jeg har til gode å se at noen har ønsket seg høyere priser på trematerialer, dersom en kunne få manuell hogst og hesten tilbake i tømmerskogen.

En kan i mange innlegg på FB og i Ås Avis lese at skogeiere bare tar seg til rette og kan gjøre som de vil. Dette er fullstendig feil. Vi har først og fremst Skogbruksloven som framfor alt krever at når skog avvirkes, så skal ny skog etableres. Videre er all hogst og omsetning av tømmer underlagt en sertifiseringsordning (f. eks Norsk PEFC skogstandard) som skogeier er pliktig til å etterkomme.

Ber politikerne om hjelp: – De toer sine hender

Skogstandarden innebærer omfattende krav til å hensynta nøkkelbiotoper, biologisk viktige områder, rødlistede arter, kulturminner, avstand til vann, bare for å nevne noe. Hogsten på Vestnebba gjennomføres av Viken Skog SA, som etterkommer kravene på vegne av skogeier.

På Vestnebba skal det nå være hugget ca. 1000 m3 tømmer. Dette innebærer at 1000 tonn CO2 (karbondioksid) er tatt opp fra lufta ved hjelp av fotosyntesen og lagret i tømmeret. Deretter forblir det bundet i trelasten og treproduktene i lang tid. Det er innslag av råtten gran i tømmeret.

Andelen av slikt virke ville bare øke med tiden om trærne ikke blir hogd. I tømmer som ikke benyttes og blir liggende og råtne, så vil karbonet over tid lekke ut i lufta.

Ber kommunen stanse hogsten: – Skadene vil være irreversible

Det er ingen uenighet om at biologien og mangfoldet av liv endrer seg i skogen med økende alder og med graden av nedbrytning. De arter en finner i gamle trær og i gammel skog er verdifulle. På Vestnebba står mye skog tilbake, og det er fortsatt rikt innslag av gamle og tørre trær, både stående og liggende.

Allerede død ved er det lite interessant å ta med seg ut av skogen. I lukkede hogstformer er det oftere behov for å ta ut tømmer enn ved flatehogst, og kostnadene blir høyere. Like fullt er det betydelig interesse for alternative hogstformer.

Skogen lever videre på Vestnebba, og turgåere vil fortsatt kunne trives på gamle stier. Noen vil også sette pris på mere lys i skogen, og at yngre skog vokser opp. Kulturminner og biologisk mangfold er ivaretatt, men vi tror ikke at rikdommen av dette er så mye større her enn i andre tilsvarende områder.

Det er vel ikke umulig at Vestnebba er mere grundig undersøkt enn andre områder, og så er det jo mye visdom i skriftens kloke ord, om at : - let, så skal du finne -

Starter hogst i «eventyrskog»: – En katastrofe

Kjære ordfører, redd skogen på Vestnebba