Herold

Tidligere års inflasjonssjokk har gjort LO-leder Kine Asper Vistnes litt «skyggeredd».

Tirsdag la LO grunnlaget for årets lønnsforhandlinger, da årets tariffpolitiske uttalelse ble vedtatt i fred og fordragelighet på Folkets hus.

«Lønnsomheten i industrien er god. I tråd med frontfagsmodellen er hovedkravet for lønn derfor økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens lønssatser», heter det i årets tariffkrav fra LO.

I forrige uke kom årets viktigste tall før lønnsoppgjøret. Teknisk Beregningsutvalg (TBU) anslår prisveksten for 2026 til 3 prosent.

Skal nordmenn få reallønnsvekst må altså resultatet fra lønnsoppgjøret være over 3 prosent. Og det bør de få, ifølge LO.

- Skal ha vår rettmessige andel

Med seg inn i lønnsforhandlingene er forhandlingsdelegasjonen bevæpnet med det som de anser som et av deres beste argumenter: Lønnsandelen.

Dette er altså andelen av verdiskapningen i norske bedrifter som går til arbeiderne. I fjor var denne lønnsandelen 74,7 prosent, som var 1,9 prosentpoeng lavere enn året før. Historisk sett har andelen ligget på 81 prosent i gjennomsnitt.

Med andre ord: Arbeiderne har de siste åra fått mindre av verdiene som blir skapt enn de historisk sett har fått. Den utviklingen mener LO-lederen gir grunn til bekymring.

- Ja, absolutt. Vi er vant til å se en fordeling på 80-20. Vi synes det er veldig fint at bedriftene går godt, men vi er opptatt av at vi skal ha vår rettmessige del av den verdiskapninga. Så det bekymrer oss at det øker og at det går den veien i stedet for den andre, sier Vistnes til Børsen.

Hun får støtte fra Fellesforbundets leder, Christian Justnes. De er de som starter årets lønnsoppgjør i sine frontfagsforhandlinger med Norsk Industri. Lønnsandelen er absolutt noe de kommer til å dunke i bordet når forhandlingene starter.

- Vi kommer til å bygge opp mange argumenter, men lønnsandelen er et av de viktigste og tyngste argumentene. Vi ønsker på sikt å komme tilbake til det historiske snittet på rundt 80 prosent, sier Justnes.

- Litt bekymringsfullt

På spørsmål om hvorfor det har blitt sånn, viser LO-leder Vistnes til at det er mange som tar opp at det har blitt mer krevende i de lokale forhandlingene.

- Det synes jeg er litt bekymringsfullt, og det er noe vi ønsker å følge opp. De lokale forhandlingene er en viktig forutsetning for at frontfaget skal virke, sier Justnes.

Vistnes har merket seg at inflasjonen steg med 3,5 prosent i januar, vesentlig høyere enn Norges Bank hadde anslått. Fra talerstolen omtalte LO-lederen disse tallene fra SSB som et «ekstra kaldt gufs» etter en ekstra kald vinter.

- Når man forhandler lønn blir man litt skyggeredd av et prisveksttall, det må jeg ærlig innrømme. Vi har jo trodd et par tidligere oppgjør at vi har kommet ut med en reallønnsøkning, og så har prisveksten kommet og smelt oss i bakhodet så det virkelig har sunget, sier Vistnes.

Refser Norges Bank

LO har også ei høne å plukke med sentralbanksjef Ida Wolden Bache. De peker på at det ikke skapes nok jobber i Norge for øyeblikket, og at det særlig går utover de unge.

«De høye rentene er en viktig forklaringsfaktor bak den økte arbeidsledigheten. Den økte arbeidsledigheten er altså en konsekvens av dagens rentepolitikk, ikke et uheldig utslag av konjunkturer».

Justnes sier at de i Fellesforbundet over tid har vært kritiske til det de mener er et noe for høyt rentenivå.

- Store deler av inflasjonen vi har slitt med har vært importert inflasjon, som det ikke er veldig treffsikkert å bekjempe med ei høy rente i Norge. Det har slått veldig hardt for oss, spesielt for byggebransjen, sier Justnes.

Når Børsen spør LO-lederen om det samme, henter hun inn eksperthjelp fra siden, for fem meter bortenfor står sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, og lytter.

- Absolutt, det er vi, svarer han når Børsen spør om de er bekymret for rentenivået, før han utdyper.

- Det er særlig i de konjunkturutsatte bransjene, som også er inkluderingsarenaer, som blir hardest rammet, bygg og anlegg og en del innenfor tjenestenæringene. Når vi ser at ungdomsledigheten øker så kraftig, så knytter vi de to tingene sammen.

- Sentralbanken legger vekt på inflasjon når de setter renta, og i forrige uke kom det høye inflasjonstall. Økonomer sier det ikke blir rentekutt i år. Legges det for mye vekt på inflasjon?

- Vi legger for mye vekt på inflasjon som ikke skyldes jappetid her i Norge. Det er det renta virker mot. Det legger for mye vekt på inflasjon som kommer utenfra. At bankøkonomene skriker om høyere rente, det får så være, sier Bjørnstad.

Røper ikke krav

Er det en ting fagforeningstoppene ikke pleier å legge fram før lønnsforhandlingene, så er det et tallmål for lønnsoppgjøret. Men man er jo ikke journalist om man ikke prøver, så:

- Dere må vel komme opp på fire-tallet før det skåles i øl på Folkets Hus?

- Hahaha. Vi pleier å ta en liten rolig feiring når vi er i mål med forhandlingene, for da pleier vi som regel å komme ut med et eller annet vi er fornøyd med, som vi tør å sende ut på uravstemning til medlemmene, sier en smilende LO-leder.