Herold

160 utlendinger som har begått alvorlig kriminalitet i Norge, er vernet mot utvisning. Ifølge UDI ville det være brudd på deres menneskerettigheter å sende dem ut.

I Åna fengsel i Rogaland sitter en norsksomalier som håper at menneskerettigheter skal redde ham fra å bli utvist til Somaliland, der han er født. Til Norge kom han som 11-åring, sammen med sin mor fra Somaliland. Nå er han 49 år.

– Det er i Norge jeg har vokst opp, Det er her jeg har alle jeg er glad, sier han, og nevner to voksne barn, søsken, og en mor. Han mener også at det ikke vil være trygt for ham i Somaliland.

Men når han slipper ut fra soning til høsten, har han fått et varsel om at han skal utvises. Årsaken er en lang kriminell løpebane i Norge. Han er dømt for ran, voldtekt, og narkotika. Narkodommen han sitter for nå, er på tre og et halvt år.

– Kan du forstå at norske myndigheter ønsker å utvise deg på grunn av måten du har oppført deg på i Norge?

– Det kan jeg forstå. Men samtidig er jeg også en del av Norge. Jeg har bodd i Norge i nesten 40 år. Dette er like mye mitt land som alle andres.

Noe av grunnen til at han kan utvises er at han ikke er norsk statsborger. Hans kriminelle løpebane begynte før han rakk å få statsborgerskap, forklarer forsvareren hans, advokat Victoria Holmen fra advokatfirmaet Elden.

Norsk-somalieren sammen med sin advokat Victoria Holmen.

– Har begått alvorlige kriminelle handlinger

NRK har undersøkt utlendinger i Norge med lange dommer, som samtidig ikke kan utvises fordi der er vernet av menneskerettigheter.

• Hvem er de, og hvor mange er vernet?
• Hvorfor er de vernet mot retur?
• Hvor kommer de fra?
• Hva har de gjort?

Retten til familieliv, og retten til ikke å bli sendt tilbake til tortur og umenneskelig behandling, er to av menneskerettighetene som fører til vern mot retur.

I hele Europa er det nå en debatt om nasjonalstatene har mistet makt til å utvise kriminelle utlendinger. Bakgrunnen er avgjørelser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, EMD, som påvirker nasjonal lov og praksis. Spesielt Italia og Danmark har protestert. Norge og flere andre land har etter hvert støttet kritikken.

– De aller fleste av de om lag 100 er ekskludert fra flyktningstatus fordi de har begått alvorlige kriminelle handlinger. Derfor har de fått et vedtak om utvisning. Men på grunn av sikkerhetssituasjonen ved retur, at de kan bli utsatt for umenneskelig behandling eller tortur i hjemlandet, så er de vernet på grunn av Norges menneskerettighetsforpliktelser.

Det sier Dag Bærvahr, fagleder i UDI Kontroll. Denne gruppen har rett tå å være i Norge, men de har ikke rett til familiegjenforening, og tillatelsen til å være i Norge, såkalt tålt opphold, blir vurdert hvert halvår, ifølge UDI.

– I prinsippet kan man være her i flere tiår på en slik tillatelse, sier Bærvahr til NRK.

Svært syke vernes mot utvisning

Svært syke kriminelle utlendinger er også en mindre del av denne gruppen. Det å sende utlendinger med alvorlige lidelser ut av landet, kan også bryte med menneskerettighetene. Hvor syk må man være for å bli vernet mot retur?

– Det menneskerettighetsdomstolen har sagt, er at det må være snakk om intens lidelse eller vesentlig forkortet levetid, og at det ikke er god nok behandling dit de skal sendes til.

Dag Bærvahr, fagleder i UDI Kontroll.

I tillegg til de om lag 100, er det en gruppe på om lag 60 kriminelle utlendinger, der de fleste fortsatt sitter i fengsel eller er i tvungent psykisk helsevern fordi de er psykotiske.

– Vurderingen av de er per nå at de ikke kan returneres fordi de er vernet. Og så vil vi jo selvfølgelig undersøke sakene grundig i den perioden som de soner, og fram til vi må treffe vedtak om det er mulig å returnere dem, sier Bærvahr.

UDI må fatte vedtak for denne gruppen i løpet av et år etter endt soning. Blir de ekskludert fra flyktningstatus går de over i gruppen som nå er på om lag 100 personer, sier UDI.

Vold mot familie og alvorlige narkotikalovbrudd

Felles for de 160 utlendingene er at de har begått alvorlig kriminalitet og har dommer på over tre år. Det vanligste er dommer for alvorlige narkotikalovbrudd, vold mot familien og alvorlige seksuallovbrudd, sier UDI til NRK.

Hvor i verden kommer de fra, de om lag 160 kriminelle?

• Gruppen på om lag 60 personer der de fleste fortsatt soner en dom, er syrere den største gruppen, sier UDI.
• I den andre gruppen på om lag 100, de som har sonet ferdig men som ikke kan sendes ut, utgjør personer fra Eritrea den klart største delen av denne gruppen. Mens kriminelle fra Syria og Iran utgjør de nest største gruppene, viser en oversikt fra UDI.

Hva er det med situasjonen i disse tre landene som gjør at Norge er forpliktet av menneskerettigheter til å verne dem mot utvisning?

– UDI gjennomgår nå praksisen for Syria, på grunn av regimeskifte der, sier Dag Bærvahr, leder i UDI Kontroll.

Også retten til familieliv er en menneskerettighet som kan bidra til vern mot retur, sier Dag Bærvahr. Det kalles en forholdsmessig-vurdering. Det betyr konkret hvor lenge du har vært her, om du har familie her, og om du har barn i Norge som blir igjen her hvis du blir utvist, slik at familien splittes.

Les mer om barn her:

Barn i utvisningssaker:

Kilde Utlendingsnemnda:

Hvordan vurderer vi konsekvenser for barn?

Hvis du har barn, er hensynet til dem svært viktig i vurderingen vår. I de aller fleste sakene mener vi at det er til barnas beste at en forelder ikke blir utvist. Vi vurderer spesielt om barnet får god omsorg selv om en av foreldrene blir utvist.

Du kan bli utvist selv om det får konsekvenser for barna dine. Hvor alvorlig det du har gjort er, har betydning for hvor mye vi vektlegger de konsekvensene det har for barna at du blir utvist. Det betyr at jo mer alvorlig det du har gjort er, desto mer skal det til for at vi ikke utviser på grunn av barna. Når vi vurderer hvilke konsekvenser det kan få for barna, legger vi blant annet vekt på hvilken tilknytning barnet har til deg, om barnet er spesielt sårbart og om barnet kan reise til hjemlandet ditt. Det må som regel noe mer til enn de normale konsekvensene av at en familie blir adskilt for en periode for at vi ikke utviser. I disse sakene er det viktig at UNE får tilsendt all informasjon om barnas situasjon.

Danmark mest kritisk

Norge og 26 andre land sendte i Desember i fjor et brev til Europarådet med krav om at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) endrer kurs. Målet er å gjøre det enklere å utvise kriminelle utlendinger.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, EMD, ligger i Strasbourg i den østlige delen av Frankrike.

Norge sa nei til et lignende utspill tidligere i fjor. Da sendte kun Danmark og Italia brev til domstolen. Siden da har Norge vært med på å skrive om teksten, som nå har fått bredere støtte.

Kjernebudskapet er det samme som sist – EMDs tolkning av den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) legger for sterke bånd på statenes adgang til å utvise utlendinger.

Norge og de andre landene legger vekt på blant annet artikkel 3. i Menneskerettighetskonvensjonen, Dette er forbudet mot å sende noen tilbake til tortur og umenneskelig behandling. Landene mener dette verner for mange kriminelle mot utvisning.

Det er etter denne paragrafen også Norge verner de fleste kriminelle mot utsending.

Les brevet her:

Spesielt i Danmark har debatten om manglende mulighet til å utvise kriminelle utlendinger vært stor. I sin nyttårstale varslet statsminister Mette Frederiksen en reform som vil utfordre menneskerettighetene Danmark er bundet av.

Senere er det kommet fram at regjeringen blant annet vil utvise alle kriminelle utlendinger som blir dømt for alvorlig kriminalitet til ett års fengsel eller mer. Dette skal gjelde uavhengig av hvilken tilknytning de har til Danmark.

I hele Europa er det nå en debatt om nasjonalstatene har mistet makt til å utvise kriminelle utlendinger. Danmarks statsminister Mette Frederiksen har ledet an i kritikken av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, EMD.

Noe av bakgrunnen for at Danmark har engasjert seg, er blant annet en rettsavgjørelse i menneskerettighetsdomstolen EMD fra 2011. Der mente domstolen at Storbritannia ikke kunne sende en kriminell tilbake til Mogadishu i Somalia, på grunn av den generelle voldssituasjonen i byen.

– Praksisen fra EMD har gått i bølger

Marius Emberland er professor i rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI, og var tidligere den norske regjeringens faste prosessfullmektig i saker mot Norge for EMD.

Han mener domstolen i dag legger stor vekt på statens egne interesser. Og sier at i spørsmål om utenlandske kriminelle borgere i Norge, står statens suverenitet fortsatt sterkt.

– EMD gjentar nesten i alle saker som har med utlendingers opphold å gjøre, at staten etter folkeretten har rett til å kontrollere hvilke utlendinger den vil slippe inn og om de skal bo i landet, sier Emberland.

Marius Emberland er professor i rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI.

Men han er med på at EMD over tid har hatt en praksis som begrenser statens muligheter noe, og at de kanskje noen ganger har stilt krav som kan oppfattes som strenge fra statenes ståsted.

– Praksisen fra EMD har gått i bølger, men den er sensitiv overfor statenes behov for å kontrollere migrasjonsspørsmål, sier Emberland.

– Når Norge slutter seg til dette nå, er det etter mitt skjønn vel så mye et signal regjeringen ønsker å sende inn i det norske politiske landskapet, som et signal til EMD, sier Emberland.

– Han har bodd her i 38 år

I I Åna fengsel tar advokat Victoria Holmen farvel for denne gang med sin klient, som til høsten kan bli reddet av internasjonale menneskerettigheter fra å bli utvist til Somaliland.

– Han har bodd her i 38 år. Han har sin familie og to barn her. Det vil utgjøre et brudd på hans rett til familieliv – en menneskerettighet – ved å sende ham tilbake til Somaliland. Derfor vil vi selvfølgelig utfordre vedtaket om utvisning, sier Victoria Holmen fra advokatfirmaet Elden til NRK.