Herold

En ny studie viser lovende resultater i behandling av en av de mest dødelige krefttypene, bukspyttkjertelkreft. – Jeg har ikke gitt opp kampen, sier dødssyke Thomas Lillebror Finne.

Bukspyttkjertelkreft, eller pankreaskreft, er en av de mest dødelige krefttypene som finnes. Den kommer inn på en fjerdeplass på dødelighet, etter lunge-, tykk- og endetarms- og prostatakreft.

Ifølge UiO har pankreaskreft den dårligste prognosen av alle krefttyper. Thomas Lillebror Finne fikk diagnosen i 2023. Fem års relativ overlevelse er estimert til rundt 15 prosent etter fem år.

Men nå kan spanske forskere være på sporet av en kur.

– Vi feiret 50-årsdagen min da jeg ble 48. Sånn i tilfelle jeg ikke rakk å oppleve jubileet, sier han.

Prognosen er dårlig, og Finne vet at han snart kan dø. Men han er munter og oppstemt når VG besøker ham hjemme.

I slutten av januar fullførte han sin siste runde med cellegift. Før det har han vært gjennom en operasjon og prøvd ut flere ulike behandlinger.

– Jeg har valgt å være takknemlig for livet jeg har hatt, i stedet for å være bitter for livet jeg ikke får oppleve, sier han og smiler.

Finne snakker åpent om sykdommen og fremtiden med kona og døtrene, selv om det kan være vanskelig. Han deler også åpent om hvordan det er å leve med dødelig kreft på sosiale medier.

– Det følelsesmessige er mer vondt enn det fysiske, foreløpig. At jeg ikke skal få være der for barna mine.

Gjennombrudd

Det er få behandlingsmuligheter for bukspyttkjertelkreft. Den eneste måten å kurere kreften på i dag, er via kombinasjon av cellegift og operasjon. Det forutsetter at kreften oppdages tidlig, før den har rukket å spre seg.

Diagnosen er en dødsdom for de fleste, men nå har en forskergruppe i Spania publisert en banebrytende studie.

Funnene de legger frem kan representere et stort steg mot en effektiv kur.

Mariano Barbacid har sammen med kolleger utviklet en behandlingsform som fjerner svulster i bukspyttkjertelen i mus.

Det er fortsatt en lang vei å gå før kliniske studier kan utføres på mennesker, men de foreløpige resultatene publisert i PNAS er svært lovende.

Forfatterne skriver om funnene:

«På tross av begrensningene, kan disse resultatene åpne døren for nye behandlingsalternativer som kan forbedre det kliniske utfallet for pasienter med kreft i bukspyttkjertelen i en ikke altfor fjern fremtid.»

Bygger på tidligere forskning

Forskning på behandling av bukspyttkjertelkreft har pågått i mer enn 50 år uten nevneverdige fremskritt. I 2021 ble verdens første medisin mot sykdommen, daraxonrasib, godkjent flere steder i verden.

Medisinen fungerer ved å blokkere et onkogen (KRAS) som er forbundet med krefttypen.

– Det blir litt som å skru av «gasspedalen» til KRAS-genet, sier Arne Westgaard.

Han er overlege ved seksjon for mage- og tarmkreft på Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han sitter også i fagrådet hos Pancreaskreft Nettverk Norge (PKNN) og er tilfeldigvis Finnes kreftlege.

Overlege ved seksjon for tarm- og magekreft på Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Selv om daraxonrasib har vist gode resultater i kliniske studier, er effekten begrenset. Mange av svulstene vil før eller siden utvikle resistens mot behandlingen.

– Det som gjør den nye studien ekstra interessant, er at de bygger videre på nettopp daraxonrasib, sier Westgaard til VG.

For å unngå at svulstene blir resistente, har Barbacid og kollegene kombinert medisinen med andre målrettede angrep på samme signalvei.

Metoden gjorde at svulstene hos laboratoriemusene forsvant helt, uten at det ble observert alvorlige bivirkninger i disse forsøkene.

– Dersom noe lignende skulle la seg gjenskape i studier på mennesker, så kan det i praksis være et paradigmeskifte for behandlingen av bukspyttkjertelkreft.

– På sikt kan det være medisiner, og ikke nødvendigvis kirurgi, som blir hovedbehandlingen ved bukspyttkjertelkreft, sier Westgaard.

Norge prøver ny medisin

I år åpner Kreftklinikken ved OUS et behandlingsstudie med daraxonrasib i kombinasjon med cellegift for norske pasienter. Det kaller Westgaard et stort skritt fremover.

– Hvis mer avanserte kombinasjoner med KRAS‑hemming viser seg å være både effektive og trygge hos mennesker, kan det på sikt endre hele fremtidsbildet for bukspyttkjertelkreft. Selv om veien fra museforsøk til rutinebehandling fortsatt er lang.

Får ikke brukt medisinen

For Thomas Lillebror Finne er det for sent å bli med i studien ved OUS. Han har levd med kreften for lenge. Men han er glad for at forskere gjør fremskritt på feltet.

– Det føles som at jeg står og kikker inn i et landskap, hvor jeg ser at her er det gjennombrudd, eller seier, eller hva man skal kalle det. Men så er det egentlig ikke noe jeg kan ta del i. Men jeg har ikke gitt opp kampen, sier han.

I fjor høst ville legen avslutte behandlingen, og sa at han kanskje kunne leve til jul.

Finne ba i stedet om en ny runde cellegift. Siden da har han fått flere kurer. Nå går han utenom det offentlige for å forlenge livet så lenge det lar seg gjøre.

– Jeg skal ta en behandling som kan gi meg mer tid, her i Oslo. Den koster over 400.000 kroner pr. runde, sier han.

For å finansiere denne har han opprettet en Spleis. På under et døgn har han samlet inn over 300.000 kroner.

– Så vi er nesten i mål med den første runden, sier han med iver.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)