Herold

USAs tidligere hærsjef i Europa, Ben Hodges, mener for mange tar for lett på Russlands ambisjoner.

MÜNCHEN (Dagbladet): - Det er selvfølgelig en mulighet at Russland vil ta Svalbard. Absolutt. Man må aldri anta noe annet.

Det sier den pensjonerte amerikanske generalløytnanten Ben Hodges til Dagbladet.

Han er klar på at for mange europeere ikke tar Russland tilstrekkelig på alvor.

- Utnytter det

Både etter Russlands annektering av Krym-halvøya i 2014, og i forkant av fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, forklarer Hodges at han har hørt det samme budskapet: At denne form for angrep ikke ville gitt mening fra russisk hold, men tvert imot ville vært direkte selvdestruktivt.

- Det er fortsatt for mange europeere som som har denne holdningen. Men deres (Russlands) valg gir ingen mening for oss, sier Hodges til Dagbladet.

Han mener Kreml nettopp utnytter vår evne til ikke å tro på det de sier og gjør.

- Vi satt alle sammen og så på den enorme oppbyggingen, men likevel var det mange som argumenterte for at Russland ikke faktisk ville komme til å gå inn i Ukraina. Og hva gjorde de? spør han retorisk.

Hodges, som var øverste sjef for de amerikanske styrkene i Europa fra 2014 til 2017, er i dag analytiker tilknyttet tankesmia GLOBSEC.

Dagbladet møter den tidligere generalløytnanten under den topptunge Sikkerhetskonferansen i München. Han mener Norge må tenke at Russland kan ønske seg Svalbard.

- Jeg mener Norge må forsikre seg om at ingen deler av deres suverene territorium kan bli tatt av Russland i en eller annen form for overraskelsesangrep.

Peker på Lavrov

Hodges svarer ikke direkte på om han tror risikoen for at Putin vil angripe Svalbard har blitt større etter Trumps trusler om å gjøre krav på Grønland.

- Jeg vil ikke kvantifisere sannsynligheten. Men sjansen har alltid vært der, dersom landene ikke tar muligheten for et angrep på alvor.

Samtidig påpeker han at Nato alltid har vært viktig for å avverge et slikt angrep.

- Først Sovjetunionen og deretter Russland har alltid sett for seg at alle Nato-land vil svare på et angrep mot én enkelt stat. Dersom det oppstår en brist i denne oppfatningen, så mener jeg risikoen øker.

Han viser til nåværende utenriksminister Sergej Lavrovs omtale av Svalbard.

- Jeg har bare hørt hvordan Lavrov alltid har snakket om Svalbard. At Russland har interesser i og rettigheter på Svalbard. At de ønsker å utvide det de holder på med på Svalbard. Det ville jeg tatt veldig alvorlig.

Hodges understreker at han ikke forutser at Svalbard blir et mål for Russland de neste seks månedene, men påker at det allerede er et mål for Russlands gråsoneangrep.

- Russland er definitivt i krig med oss, selv om det ikke flyr russiske Kinzjal-missiler inn over norske byer.

Hodges bruker begrepet «gråsoneangrep», ikke hybride angrep, om den omfattende russiske aktiviteten i Europa. Det inkluderer kabelbruddet rundt Svalbard i januar 2022. Denne formen for angrep mener den pensjonerte generalløytnanten at handler om å normalisere brudd på internasjonal rett.

- Mange intelligente mennesker er villige til å ikke tro noe er sant, selv om de vet det stemmer. Det utnytter russerne.

Verdens største

Nylig advarte forsvarssjef Eirik Kristoffersen om at Moskva kan velge å angripe Norge for å beskytte sine atomvåpen på Kolahalvøya.

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde er enig, men setter scenariet i kontekst.

- Verdens største atomkraft-potensiale ligger på Kolahalvøya, og vi er de nærmeste naboene. Dette er noe Norge ser konsekvensene av og som vi er oppmerksomme på.

Krigen i Ukraina har resultert i en begrenset tilgang for Russland ut i Middelhavet via Svartehavet, i tillegg til en redusert og endret tilgang via Østersjøen. Med dagens stormaktspolitikk, og det faktum at det med klimaendringene åpner seg nye sjøveier i nord, øker den strategiske betydningen av deres kapabiliteter i dette området, forklarer Sunde.

- Den relative betydningen av Nordområdene er økende. I en spent global situasjon, så kan man si at Russlands behov for en buffer rundt deres arsenal øker, sier Sunde.

- Det er ikke en overhengende trussel i dag, men det er en økende trussel. Vi er nordområdenasjonen framfor alle, så vi må være våkne.

- Ikke noe nytt

Nupi-forsker Karsten Friis understreker at tanken om at Russland kan komme til å gå inn i Finnmark ikke er noe nytt.

- Det er det Norge har hatt et forsvar for helt siden 50-tallet, sier Friis til Dagbladet.

Under den kalde krigen snakket man om GIUK-gapet, området hvor sovjetiske flåter kunne bryte ut fra Kolahalvøya. Etter at atomvåpnene kom, snakker man om det russiske bastionforsvaret.

- Det eneste som har endret seg, er teknologien.

At man i dag gjerne gjør militæroperasjoner på sjøen og i lufta har åpnet for at man i større grad er usikre på om Russland ville trenge å ha en landoperasjon og ta noe av Norge dersom de følte behov for å beskytte arsenalet på Kola.

- Det er uansett noe vi har tenkt på hele tida, beroliger Friis.