Herold

Epstein-saken viser tydelig hva som skjer når de virkelig rike og mektige får lov til å koble seg av den verden som vi andre lever i. De lager sin egen virkelighet der de lever i sin egen boble og der de hever seg over lover og regler. De lager seg sitt eget moralske kompass – der det meste er lov.

Forskjellene øker, mellom land og mellom folk. Den 1 % rikeste delen av befolkningen eier over 50 % av verdens formue. Fattigdommen øker i verden og i Norge. Fattigdom er mer enn å ha for lite penger, det er mangel på ressurser, mangel på verdige liv, det er dårlig helse, kort levealder og dårligere utdanning osv.

Også internt i land øker forskjellene. Flere og flere barn og familier lever i fattigdom, også i Norge. Køene utenfor matsentralene øker. Nøden og fattigdommen øker rundt oss, vi må bare tørre å åpne øynene våre og se den. Den såkalte middelklassen blir færre og det blir stadig flere som lever nært eller under fattigdomsgrensa. Boligprisene øker, pensjonsrettigheter svekkes, mat og strømprisene øker og stadig flere må ha minst to jobber for å få det til å gå rundt. Dette er ikke bare et norsk fenomen, det er et globalt fenomen.

Når ledende norske politikere som Brende, Jagland, Rød-Larsen mfl. ser ut til å leve i sin egen lukket virkelighet, med sitt eget moralske kompass, så er det lett å forstå at fattigdomsbekjempelse, velferdsstat og økende forskjeller blir mindre viktig for dem. Da blir det å gjøre noe med disse forskjellene ikke blir satt høyt på den politiske agendaen. Det som blir viktig for denne gjengen er å føre en politikk som øker forskjellene og som bidrar til å opprettholde sin egen og sine venners velstand. Det ser vi ikke bare i Norge, slik er det også i mange andre land – dessverre.

Da blir det viktig å fremme en politikk som bidrar til å favorisere de som allerede eier mye kapital (da blir for eksempel kampen mot formuesskatt viktig) og det å bidra til å redusere virkemidler for demokratisk kontroll blir viktig (for eksempel å gjøre strøm til en vare, eller det å privatisere offentlige tjenester eller å øke EØS/EU tilpassingen).

Det vi trenger er politikere på alle nivå som lever vanlige liv, som er opptatt av å bygge en sterk offentlig velferdsstat der alle bidrar til fellesskapet.

Vi må slutte å være naive, vi trenger et lobbyregister over hvem som kjøper seg innflytelse i demokratiske organ på alle nivå – framfor alt på Stortinget. Vi trenger en «exit-beskatning» som hindrer at de rikeste flytter pengene sine ut av landet når de ikke liker det som blir bestemt i demokratiske organ. Lovene skal og må være lik for alle. Skal det bli færre fattige må det bli mindre rikdom til de rikeste – da trengs det en politisk vilje til å forandre dagens politikk. Vi må bygge en robust velferdsstat for ale og vi må velge politikere som setter fellesskapet foran egen interesse. Fordi fellesskap fungerer!