Herold

Miljødirektoratets ferske rapport legger ikke fingrene imellom. Skal Norge nå klimamålene, kreves det en omstilling som vil gripe dypt inn i hverdagen til hver enkelt av oss. De neste ti årene blir helt avgjørende, ifølge direktoratet.

Det er det klare budskapet fra Miljødirektoratet, som nå har lagt frem rapporten Klimatiltak i Norge 2026. Målene er kjente, men likefullt hårete: Innen 2050 skal utslippene kuttes med over 90 prosent sammenlignet med 1990-nivå.

Dette krever tydelige grep i alle sektorer, skriver NTB og viser til direktør Hilde Singsaas i direktoratet. For en region som Trøndelag, med tung industri og et sterkt landbruk, er innholdet i rapporten både utfordrende og alvorlig. Rapporten peker på en rekke tekniske løsninger vi må lykkes med. Industrien er avhengig av karbonfangst og -lagring, og oljenæringen må elektrifiseres med kraft fra land. Det i seg selv er svært utfordrende all den tid vi mangler kraft.

Samtidig anslås det at tiltakene vil kreve enorme mengder strøm, ifølge direktoratet. Nærmere 99 TWh. Det er kraft som det ser ut til å være svært vanskelig å få bygd ut. I en tid der vi allerede diskuterer kraftmangel og høye strømpriser, illustrerer dette dilemmaet vi står overfor. Vi skal kutte utslipp, men vi må også ha kraften til å kunne å gjøre det.

Det punktet som vi tror vil skape mest debatt rundt middagsbordene, og som treffer Trøndelag som landbruksfylke midt i hjertet, er kravene til endring i kostholdet. Miljødirektoratet er tydelige på at private forbrukere spiller en hovedrolle i arbeidet med å nå klimamålene. For å nå disse målene i jordbruket, forutsettes det at vi kutter inntaket av rødt kjøtt til 350 gram i uken. Dette krever en radikal omlegging av matvanene våre.

Selv om rapporten understreker at utslippskuttene kommer som følge av redusert forbruk og dermed færre husdyr er dette en beskjed som skaper stor usikkerhet for hele landbruket. Direktoratet peker også på behov for virkemidler som stimulerer til økt produksjon av matvekster, men en slik omstilling skjer ikke over natten i et langstrakt land med vårt klima.

Samtidig somvi skal produsere mat og kraft, skal vi verne natur. Rapporten advarer mot nedbygging av myr og skog, og krever at arealene prioriteres strengt til samfunnsnyttige formål som fornybar kraft. Det legger et tungt ansvar på kommunene som planmyndighet. Det er en krevende spagat å skulle bygge ut nødvendig infrastruktur uten å bygge ned naturen som binder karbon.

Rapporten viser at teknologien og løsningene finnes. Men som Singsaas påpeker, er ikke klimapolitikk noe hokuspokus. Det handler om harde prioriteringer, endrede vaner og en vilje til å ta upopulære valg.

Spørsmålet er om vi er villige til det, samtidig som vi må å gjøre den jobben som kreves for å nå klimamålene.

For Trøndelag betyr det at vi må være klare til å omstille oss, både som produsenter og forbrukere.

Det forutsetter at regjering og sentrale myndigheter leverer infrastrukturen og virkemidler som gjør det mulig å være med på dugnaden, uten at bygdene tømmes for folk.