Herold

Kerstin og Jan har tørket støv av ei saftflaske fra 1936, men kommer ikke til å smake på den.

Minnes død venn

Kan ha blitt alkohol

Les også

– Du går kanskje ut på dato før denne maten

Gammelt bacon

Les også

Åtte ting som holder leeenge

Kvalitetstap

Dette er forskjellen på merkingene

Reglene for best før

Siste forbruksdag

Les også

Herman (10) klarer det – menneska er for dårlege

1. Andre verdenskrig er ikke i gang ennå, men det skjer urovekkende ting i Europa som skal vise seg å ende katastrofalt.

Det hitlerske OL ble arrangert i Berlin det året, og ikke lenge etter startet Adolf Hitler krigen og jakten på det tredje riket.

Samtidig ble det syltet og saftet som vanlig i Norge. Og en av flaskene med bringebærsaft er fortsatt intakt.

Er den holdbar?

Kerstin Lysenstøen Syrstad og Jan Helge Syrstad ser på flaska som kunne vært flasket i går. Men de aner ikke hvordan innholdet er, 89 år etter at den ble korket.

– Vi skal aldri åpne den, sier Kerstin.

Flaska kommer til å forbli korket.

Flaska har nemlig en unik historie som er spesiell for hele familien. For en del år siden fikk en kollega og god venn av familien hjernesvulst.

– Etter operasjonen ble han sendt hjem fra sykehuset til en tom leilighet i Drammen sentrum. Vi fant ut at han ikke kunne sitte der alene, så vi hentet ham, forteller Kerstin.

Slik ble han en del av familien, og han var det i halvannet år.

Mannen tapte til slutt kampen mot de onde kreftene i kroppen og døde. Da familien Syrstad ryddet ut av leiligheten hans, fant de blant annet flaska med bringebærsaft. Det sto 1936 på den håndskrevne etiketten.

– Det er helt utrolig at den flaska overlevde krigen, at de ikke åpnet den da. Den har også overlevd en brann, forteller Kerstin.

For noen år siden brant det nemlig i huset deres på Konnerud. Huset sto, men mye innvendig ble ødelagt. Flaska klarte seg.

Randi Edvardsen tviler på at safta vil smake særlig godt.

– Jeg ville nok brukt sansene mine veldig godt før jeg smakte på noe sånt, sier Randi Edvardsen, seniorrådgiver i Mattilsynet.

– Grunnen til at jeg sier det, er at saft ofte inneholder mye sukker. Og sukker gir næring både til mugg og bakterier, og da vil det være veldig ubehagelig å drikke det. Saft inneholder også ofte mye sukker, så det kan ha blitt alkohol av det.

I butikkene står det «best før, men ikke dårlig etter» på saftflaskene. Og datoen er alt fra noen måneder til rundt et år fram i tid. Ikke 89 år.

Mattilsynet får mange spørsmål om når noe kan spises eller drikkes.

– Noen matvarer ville jeg nok vært forsiktig med å spise veldig lenge etter holdbarhetstid, sier Edvardsen.

Da tenker hun ikke på tørrfôr.

– Det handler om matvarer vi kaller lettbedervelige, spesielt kjøtt og fisk. De er ofte merket med siste holdbarhetsdato.

For ikke lenge siden fikk NRK melding fra en leser som spiste bacon fra 2014.

– Og jeg lever fortsatt.

Randi Edvartsen forklarer:

– Det vil nok helst gå bra. Hvis fryseren er ordentlig god, så kan det nok ligge en god stund. Men personlig ville jeg nøyd meg med ett, kanskje to år.

Ferdigpakkede matvarer skal merkes med holdbarhetsdato av produsenten.

Holdbarhetsdatoen skal angi perioden hvor varen beholder sine spesifikke egenskaper, kvalitet og lignende ut fra oppgitte oppbevaringsforhold i uåpnet pakning.

Det er to former for holdbarhetsdato: «Best før» og «Siste forbruksdag».

«Best før ...» eller «best før utgangen av ...» er en veiledning om hvor lenge du kan forvente at kvaliteten og egenskapene til matvaren ikke går tapt og holder seg i uåpnet pakke. Dette kan gjelde farge, lukt, smak og konsistens.

De fleste matvarer merkes på denne måten. Eksempler på matvarer med slik datomerking er melk, yoghurt, juice, syltetøy, mel, havregryn, ris og pasta.

Hvis det er nødvendig å oppbevare matvaren på en bestemt måte, skal det i tillegg til dato også angis oppbevaringsmåte.

Matvarer merket «best før ...» kan selges også etter utløpsdato. Det er den som selger varen som har ansvar for at varen fremdeles har akseptabel kvalitet eller andre spesifikke egenskaper, og er egnet til konsum. Kunden skal også få informasjon om at varen er utløpt, for eksempel ved skilting, og at varen legges atskilt fra andre dagligvarer.

Matvarer som er lett bedervelige og derfor kan bli helsefarlige, skal merkes med ordene «Siste forbruksdag» etterfulgt av datoen. Her har holdbarheten betydning for om matvaren er trygg å spise. Når datoen er overskredet, kan matvaren inneholde smittestoffer som kan gjøre oss alvorlig syke. Disse smittestoffene kan vi ikke alltid se, lukte eller smake. Du bør altså ikke spise varer merket med «siste forbruksdag» etter utløpsdato.

Matvarer med «siste forbruksdag» skal alltid ha opplysninger om oppbevaringsforhold. Det generelle utgangspunktet for kjølelagring er at maten skal oppbevares på under 4 grader, hvis ikke produsenten har angitt en annen oppbevaringstemperatur.

Matvarer merket med «siste forbruksdag» skal ikke selges etter at datoen er gått ut.

Kilde: Mattilsynet

Bakerst i kjøkkenskapene kan det fort bli stående tørrvarer. Lenge. Det er ikke farlig, ifølge Mattilsynet.

– Hvis de blir oppbevart tørt, så skjer det ikke så veldig mye mer enn at de taper seg i kvalitet. Det kan smake mindre, eller det kan forandre smak litt. Så jeg vil anbefale å lukte og smake. Kanskje må du bruke en god del mer krydder, men det er ikke så mye verre enn det, sier Edvardsen.

Det er derimot én ting som kan ødelegge også gammelt krydder.

– Hvis det har blitt fuktig, ville jeg vært mer forsiktig. Hvis du tror det kan ha ligget fuktig en god stund kan du få muggdannelse. Da ville jeg kastet det.

Hva er det eldste du har funnet i kjøleskap, fryser eller tørrvareskuffen?

• Hva er det eldste du har funnet i matskapene? Del din historie i kommentarfeltet nederst.