Mari Andreassen skriver med innsikt om ungdomstidas fellesskap, de stormende forelskelsene og ikke minst: Om den kontinuerlige opphisselsen.

Petter er i midten av førtiåra, er skilt og kjører flyttebil. Tenåringssønnen Emil bor vekselsvis hos ham og moren.

En dag Petter betrakter sønnen, ser han plutselig seg selv, som den han var i ungdomsåra. Minnene er overveldende, sterke. Da hans gamle klasseforstander skal begraves, bestemmer Petter seg til å reise tilbake til stedet han vokste opp, Østfjordbotn.

Med nervene i helspenn sitter han i kirken og undrer: Vil resten av gjengen fra ungdomsåra dukke opp i begravelsen, og vil June, som han var intenst forelsket i gjennom flere år, dukke opp?

Finnes det et håp for dem – for ham - i dag?

Tenk for en jubel

Mari Andreassen

Roman

«Gjenkjennelig og litt omstendelig»

Konstant opphisset

Årets roman er Mari Andreassens andre, etter «Kjøtt og blod» som kom i 2022. Hun debuterte i 2019 med noveller, som ble Bragenominert, U-prisen-nominert og fikk god anmeldelse i herværende avis. Samlingen var sikker og velskrevet, med islett av det illevarslende, samt plutselig poetiske formuleringer som løftet novellene. De samme trekkene finnes i årets roman.

«Tenk for en jubel» åpner med lærerens begravelse, der Petter sitter høyst ubekvem på benkeraden. Det er romanens nåtid. Et annet tidsnivå er noe før begravelsen, der Petter følger sønnen Emil med argusøyne, og også sender en melding – i fylla – til June. Petter gikk nærmest i konstant opphisselse og lengsel etter henne gjennom ungdomsårene.

Hovedhandlingen er likevel fortellingen om den intense ungdomstida: Samværet med gjengen, skoledagene, den kontinuerlige sendingen av lapper fulle av håp, festene, famlingen i mørket (på flere vis), den første sexen.

Petter husker det, virker det som, som en tid uten ensomhet. Han tørster etter June, men hun er omskiftelig på en uforståelig måte for ham.

En ettermiddag i ungdomsårene topper det seg for Petter, som er sprengfull av følelser. I nåtiden omgår han hendelsen, som er: «Det ene minnet han ikke vil inn i».

En ganske snill mann

Hva som skjedde, «hvordan han klarte å ødelegge alt», er en hemmelighet i teksten, som skal skape nysgjerrighet og driv. Men det tar lang tid å komme dit, og selv om Andreassen skriver både godt, detaljert og presist om ungdomstidas angst og beven, forelskelser og fellesskap, blir fortellingen noe omstendelig.

Det er gjenkjennelige, men også alminnelige, hendelser som skildres.

Dermed synker leser-engasjementet litt underveis. Mye skal med i romanen, av hendelser og følelser. Først ganske langt ute i romanen vokser det illevarslende fram; en anelse om at Petter bare nesten er i vater.

«Tenk for en jubel» er en solid roman om å sitte fast fortida, om ensomhet i voksen alder, om den første kjærligheten og en ungdomskropp som uler av lengsel. Og om «en gammel historie som stod i spenn» i fortelleren.

Romanen kunne med fordel vært noe strammere, da hadde de mange fine formuleringene kommet enda tydeligere fram.