Reddet av SV og Rødt
Jan Christian Vestre tok grep og lokket Rødt og SV til et kompromiss. Slik unngikk han å gå på en smell i Stortinget.
Var det Rødt og SV som feiget ut? Eller lyktes partiene på Ap's venstre side å forplikte mindretallsregjeringen på en ny finansieringsmodell med klare føringer? Svaret kommer an på øynene som ser. Debatten om sykehusfinansiering viste igjen hvordan opposisjonen kan presse og plage Ap's mindretallsregjering.
Vedtaket Stortinget gjorde torsdag ettermiddag, kommer uansett med en klar bestilling: Helse- og omsorgsministeren må komme tilbake til med en modell der investeringer i nye bygg og vedlikehold ikke skal gå utover pasientdriften.
Stortinget pålegger også regjeringen å komme med forslag om at nye sykehusbygg skal besluttes i Stortinget og helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet. Regjeringen må dessuten utrede hvordan sykehusene kan få bedre lånebetingelser.
At det ligger an til et skarpt skille mellom drift og investeringer, slik flertallet i Stortinget ønsker, er derfor ikke garantert. Likevel ga flertallet en klar føring i den retning. Det har sikret Vestre litt handlingsrom. Han unngår overkjøring og kan nå vente på helsereformutvalget, ledet av Gunnar Bovim, før han kommer til Stortinget med en modell han kan leve med. Det vil ikke skje i år, for Bovim-utvalget har frist til 1. november. Vestre og Ap kan puste lettet ut.
Budsjettunderskudd og kutt er hverdagen ved landets sykehus. Stadig flere – både politikere og ansatte i helsevesenet — har pekt på foretaksmodellen generelt og finansieringsformen spesielt som årsak til elendigheten. I dag må helseforetakene sette av penger til nybygg, vedlikehold og kapitalkostnader. Investerings- og kapitallkostnadene rammer driften.
I fjor høst fremmet Frp et forslag om å skille drift og investering i foretakene og overlate til Stortinget å vedta en nasjonal plan for investeringer i bygg, med fullfinansiering. Dette forslaget var i tråd med posisjonene til både Sp, SV og Rødt og fikk deres støtte i helse- og omsorgskomiteen. Også KrF stilte seg bak, mens Høyre ville vente på det regjeringsnedsatte utvalget og «gjøre det skikkelig». Det store spenningsmomentet var MDG. Da partiet på sitt gruppemøte onsdag besluttet å støtte Frp-forslaget, lå det an til at mindretallsregjeringen ville bli overkjørt og miste regien på helsereformen.
Men noen timer før votering i Stortinget, gikk Rødt og SV over til et forslag fra Ap, som har flere åpninger og tolkningsmuligheter. Hvorfor? Ap så naturligvis at de lå an til å bli overkjørt og overstyrt av stortingsflertallet og inviterte støttepartier til kompromisser. Senterpartiets helsepolitiske talsperson, Kjersti Toppe, gratulerte Vestre med iherdig kveldsjobbing for å unngå tap, men var «fryktelig skuffet» over Rødt og SV som stemte mot det de hadde lovet i valgkampen. Her hadde man flertall for en ny finansieringsmodell, og så skuslet man det bort i et utydelig vedtak der mye skal utredes og ses på.
Tidligere i forrige uke overkjørte stortingsflertallet regjeringen da de vedtok pålegg om å stoppe anbudsprosesser om rehabilitering. Noen dager senere kunne regjeringen gått på nok et sviende nederlag, men Vestre styrte unna i siste sving.
— Vi pålegger nå regjeringen å komme med en modell som sikrer at nye investeringer ikke går ut over pasientene. Vi har presset regjeringen til å snu, jublet Rødts Seher Aydar, mens partikollega Mímir Kristjánsson kalte vedtaket en spiker i kista på hele foretaksmodellen. — Starten på en ny styringspolitikk for sykehusene, oppsummerte SVs Kathy Lie.
Jan Christian Vestre har advart mot ideen om å skille drift og investeringer. Budsjettkaka blir ikke større av å dele den i to, har han argumentert. Stortingsvedtaket innebærer at Ap innrømmer at dagens finansieringsmodell må endres. Rødt og SV fikk presisert at ny modell må sikre at investeringer ikke skal gå ut over driften, og mener det er avgjørende for resultatet av reformen at regjeringen bindes opp til denne retningen. Ap får støtte til at en reform som gjelder sykehusene med budsjett på 238 milliarder og med 150 000 ansatte, må utredes ordentlig før de kan settes ut i livet. Forventningene fra budsjettpartnerne Rødt og SV, gjør at det blir vanskelig å unngå en form for skille mellom drift og investeringer. De må jakte på mellomløsninger.