Parallelt med kommisjonen som skal vurdere norsk omstilling, nedsetter Ap et eget utvalg.

Han skal lede Ap-utvalg: – En rød lampe som blinker

– Man må kanskje realitetsorientere seg litt, sier utvalgsleder Christian Sønstlien.

Kortversjonen

• Arbeiderpartiet setter ned et eget omstillingsutvalg som skal jobbe parallelt med regjeringens omstillingskommisjon.
• Til høsten skal utvalget levere en rapport om hvordan man kan balansere miljøvern, oljeutvikling, utbygging av fornybar energi og tilgang på høy kompetanse over hele landet.
• Utvalgsleder Christian Sønstlien sier man «må kanskje realitetsorientere seg litt» rundt klimamålene i en tid hvor det økonomiske handlingsrommet er ventet å krympe.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Arbeiderpartiets sentralstyre vedtok denne uken å nedsette sitt eget omstillingsutvalg.

Utvalgets leder Christian Sønstlien er til vanlig ordfører i Årdal.

– Det er mange hensyn å balansere. Vi skal ta vare på natur og miljø samtidig som vi utvikler olje- og gassbransjen, omstiller til mer fornybar energi og sikrer trygge jobber over hele landet, sier Sønstlien.

– Det blir en balansegang. Derfor setter Arbeiderpartiet ned dette utvalget, parallelt medomstillingskommisjonen. Det er viktig for oss å være med og sette dagsorden i disse debattene, sier han.

Skal levere til høsten

I høstens budsjettforhandlinger ble Ap-regjeringen enig med MDG, SV, Rødt og Sp om å nedsette en omstillingskommisjon som skal vurdere fremtiden for norsk økonomi.

Aps egne utvalg skal bidra til å finne ut hva partiet skal mene om dette, og forankre det i organisasjonen.

– Den vil gjøre et arbeid og levere en rapport til høsten. Målet er å levere en uttalelse og forslag til politikk, sier Sønstlien.

– Dette er en krevende debatt både i partiet og i landet. Det er viktig å forankre den debatten ute i landet og skape legitimitet og tillit, slik at det ikke bare blir en Oslo-sentrert debatt.

Omstillingskommisjonen skal først levere sin rapport våren 2027.

Omstillingskommisjonen:

I høstens budsjettforhandlinger ble Ap, MDG, SV, Rødt og Sp enige om å nedsette en omstillingskommisjon.

Den skal blant annet drøffte:

• Årsaker til at produktivitetsveksten er lav
• Rammebetingelsene i olje- og gassnæringen og konsekvensene av at aktiviteten faller
• Betydningen av oljepengebruken for økonomiens effektivitet, omstillingsevne og konkurransekraft
• Barrierer mot å benytte arbeidskraft og energi bedre enn i dag
• Mulige strategier for å gjøre offentlig sektor mer effektiv
• Effekten av eventuelle brå skifter i olje- og gassetterspørselen, samt annen risiko for petroleumsnæringen

Skal forene mange hensyn

I likhet med omstillingskommisjonen har også Aps omstillingsutvalg fått et mandat om å forsøke å forene en rekke hensyn:

• Ta vare på naturen
• Kutte norske klimagassutslipp
• Sikre at Norge er en stabil og langsiktig leverandør av energi til Europa
• Sikre bedrifter tilgang til til kraft, transportinfrastruktur og høy kompetanse

Ap-utvalget skal blant annet se hen til Perspektivmeldingen.

Den påpeker stadig voksende utfordringer i offentlige finanser, ved at inntektene vokser langt raskere enn inntektene (se faktaboks).

– På sikt vil norsk økonomi stå overfor en ny situasjon, sier Sønstlien.

Partiet har satt en ufravikelig bærebjelke i utvalgets arbeid: Trygg økonomisk styring. Det betyr blant annet at omstillingsarbeidet må ta hensyn til at det økonomiske handlingsrommet krymper.

– Det blir viktig å prioritere med mindre handlingsrom i budsjettene, sier Sønstlien.

Gapet mellom utgifter og inntekter:

Utgiftene på statsbudsjettet er ventet å vokse med syv milliarder 2024-kroner mer enn inntektene hvert år frem til 2060.

Hvis ikke det gjøres noe, betyr dette at politikerne må finne inndekning i offentlige finanser som tilsvarer 6,2 prosent av fastlandsøkonomien i 2060.

Dette gapet omtales ofte som «haikjeften».

Dette er noen av utfordringene perspektivmeldingen lister opp:

• Behov for kostbar opprusting av forsvaret
• Økt andel eldre i befolkningen og økende offentlige utgifter
• Knapphet på arbeidskraft
• Fallende olje- og gassaktivitet
• Behov for mer kraft og nett til klimatiltak og næringsutvikling, potensielt i konflikt med natur

– Må kanskje realitetsorientere seg

Norge har et lovfestet mål om 90–95 prosent klimakutt innen 2050. Det kan kreve mellom 55 og 96 terawattimer (TWh) mer strøm, anslår Miljødirektoratet.

– Jeg vil tro at diskusjonen om mer kraft og nett blir sentral, sier Sønstlien.

Med bakgrunn fra Norsk Hydro og Årdal har han god kjennskap til kraftkrevende industri, og til konfliktene rundt vindkraft og naturinngrep.

– Spørsmålet er hvordan vi kan lage rammevilkår som sikrer klimakutt og en fremtid for selskaper som Hydro, sier han.

I 2023 anbefalte Energikommisjonen at Norge burde sette et mål om å bygge ut 40 TWh mer kraft innen 2030. Norge er ikke i nærheten av dette.

– Må man nedskalere alle mål?

– Det er noe av det vi skal se på. Jeg tror ikke man må nedskalere alle mål, men man må kanskje realitetsorientere seg litt rundt målene. Og så må man se på hvordan man kan få økt aksept for mer kraft. Vi trenger mer kraft hvis vi skal utvikle samfunnet.

Disse dilemmaene diskuteres også mellom EU-landene, ifølge Energi og klima.

Kampen om kraften

Flere av Aps samarbeidspartier er skeptiske til vindkraft på land. Dette gjelder både SV, MDG og Rødt.

– I løpet av dette arbeidet håper vi å kunne komme frem til forslag som kan fungere som kompromiss, og som alle kan leve med. Alle må gi og ta litt, enten det gjelder miljøvern, olje og gass eller kraft. Dette er ikke enkelt, sier Sønstlien.

En nøkkel for at folk skal akseptere kraftutbygging er at det ligger mer igjen hos kommunene, mener han.

– Jeg er åpen for alle løsninger, vind, sol, kjernekraft. Men det må settes i sammenheng med arbeidsplasser og vekst. Jeg skjønner at det er mindre aksept for kraftutbygging hvis kraften bare skal sendes til Europa, sier han.

– Noe av det jeg ønsker å ta opp i utvalget er ulike modeller hvor næringslivet, staten, fylkene og kommunene alle kan bidra i en form for pakkeløsninger. Det kan muligens være en vei videre.

– Hvis ikke Stortinget samler seg, så blir det ikkemer kraft og mer industri?

– Dette er en rød lampe som blinker i andre enden, det legger jeg ikke skjul på. Arbeiderpartiet vil forsøke å lande en politikk som kan forene, og bidra til løsninger i Stortinget. Gjør man ingenting, er det stor risiko rundt eksisterende industri og fare for at vi ikke klarer å bygge noe nytt.