Herold

Unge Høyre vil åpne for en differensiering av studiestøtten – mindre lån og stipend til studenter som tar «tullestudier»

GARDERMOEN (Dagbladet): Forslaget, som er fremmet av Unge Høyre, skal behandles på Høyre-landsmøtet på Gardermoen denne helga.

Unge Høyre vil «øke inntekts og formuegrensen i Lånekassen, og åpne for en differensiering av studiestøtten basert på studieretning»

Forslaget skal allerede ha støtte fra flere fylkeslag.

- Det handler om at noen studier er mer krevende enn andre, og er vanskeligere å kombinere med jobb ved siden av. I tillegg er det åpenbart at noen studier er til større nytte for samfunnet enn andre, sier nestleder i Unge Høyre, Nicolai Østeby til Dagbladet.

Stortingsrepresentant for Høyre, Peter Frølich, skapte debatt i valgkampen da han sa at vi «har for mange tullestudier i Norge».

I innlegget på Facebook nevnte han «sosial bærekraft», «kjønn, seksualitet og mangfold», «bærekraft og kultur» og «interkulturelle relasjoner» som eksempler på studieretninger han mener har lav samfunnsmessig verdi.

Nå får Høyre-landsmøtet mulighet til å ta stilling i tullestudie-debatten.

- Må ta grep

- Mange bransjer har mangel på folk, både i offentlig og privat sektor . Vi må diskutere grep. Noe annet vil være uansvarlig, sier Østeby.

- Hvem skal avgjøre hvilke studier som er verdige til å få full studiestøtte?

- Det må vi se nærmere på. Men man kan for eksempel se på hvilke studier som krever mer obligatorisk oppmøte, f eks medisin. Det kan være vanskeligere å kombinere med jobb på til, til forskjell fra for eksempel statsvitenskap, sier Østeby.

For studieåret 2025–2026 kan studenter få inntil 166 859 kroner i basislån fra Lånekassen hvor opptil 40 % (66 744 kr) kan gjøres om til stipend ved bestått utdanning.

- Så de som vil bli kjønnsforskere eller driver med kulturstudier skal få mindre enn dette?

- Vi må være ærlige om at noen type utdanninger har større verdi for samfunnet enn andre. Det er ikke bare meg som sier det, det er næringslivet selv, sier Østeby.

Utdannes til arbeidsledighet

- I Norge har vi gratis høyere utdanning og lik finansiering til alle. Er ikke det et stolt prinsipp?

- Likhetsprinsippet fungerer godt i et samfunn hvor alt går på skinner. Men jo lenger vi utsetter å ta debatten om hvordan vi får rett kompetanse i samfunnet, jo større konsekvenser vil det få, sier Østeby.

- Det handler ikke bare om samfunnets behov. Det handler også om at vi ikke skal utdanne folk til arbeidsledighet. Vi har et ansvar for å dytte folk i riktig retning, der det er behov for dem, sier han.

Den siste Arbeidskraftundersøkelsen, som kom før jul, viser at ledigheten blant de under 25 år aldri har vært høyere siden undersøkelsen startet i 1972.

- Samtidig skriker næringslivet og det offentlige etter folk. Det er åpenbart en mismatch mellom hva som behøves og hva folk utdanner seg til. Det er dumt for de som rammes, sier Østeby.

- Livet går jo ikke helt på skinner for alle. Noen tar noen omveier i studiekarrieren før de finner ut hvor de vil lande. Skaper du ikke et mindre fritt samfunn for de unge voksne om dere vinner fram med dette forslaget?

- Vi har et ansvar for å gi et tydelig signal om hva samfunnet har bruk for. Du skal fortsatt få studere hva du vil, men det er ikke rimelig at fellesskapet skal betale uten å stille krav eller signaler, sier Østeby.