Herold

Vestkantkvinnens forklaring er ekstra troverdig av en grunn.

– Jeg vet det. Alle vet det.

Vestkantkvinnen gråter mens hun forteller hva venninnene har sagt, når hun vil betro seg om det som for henne er veldig personlig. Hele hjembyen vet at det er hun som er offeret. Voldtektshistorien hennes er verdensnyheter, identiteten er spredd gjennom sosiale medier. Hun sier at hun føler seg invadert. Som et dyr i bur. Som om hun går med en ti kilos vektvest på seg konstant.

Oppmerksomheten rundt straffesaken mot Marius Borg Høiby er en voldsom påkjenning for de involverte.

– For meg er dette bare en voldtektssak. Min voldtektssak.

Hun er velformulert og presis i formuleringene. Ingenting tyder på at hun overdriver eller pynter på sannheten. Den unge kvinnen forteller villig om hva og hvor mye hun drakk natt til palmesøndag i mars 2024. Da hun traff tiltalte Høiby på et nachspiel, syntes hun han var sjarmerende. De flørtet og i forbindelse med en lek byttet de klær og tok bilder sammen i et speil. Det ser morsomt ut, de ler godt. Etterpå inviterer hun ham med seg hjem. De har frivillig sex. Hun sovner. Neste morgen våkner hun med det hun kaller et gufs av en magefølelse. I kroppen sitter følelsen av at tiltalte aldri sovnet, hun ble irritert over at han var urolig og lettet da han gikk. Hun tror hun har merket noe lys i ansiktet, frykter at han har tatt bilder av henne mens hun sov. Men hun ser på bildene fra klesbyttet og slår det fra seg.

Sjokket ble desto større da politiet viste henne videoer fra denne natta. Hukommelsen demret, hun husket glimt av det som likner et minne fra noe hun har fått med seg med hun sov.

– Det var som å være fange i sin egen kropp og så merker du at noen gjør noe med deg, sier hun mens tårene triller nedover kinnene.

Uroen hun følte da hun lurte på om hun ble avbildet var reell. Hos politiet fikk hun se fem filmer med seg selv i hovedrollen.

– Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at han hadde laget hjemmevideoer av meg, sier hun i retten.

De første filmene viser frivillig sex. Men hun sier at hun aldri hadde gått med på å bli filmet hvis han hadde spurt og at hun ikke fikk med seg at det skjedde. At hun synes det er ukomfortabelt å se er tydelig. Når hun beskriver de siste filmene er hun opprørt og rasende.

– Jeg ligger som et slakt på senga uten dyne. Jeg ville jo aldri sagt ja til det.

Ekstra troverdig er forklaringen fordi kvinnen hadde tatt sovemedisin da de la seg. Hun framstår sympatisk og seriøs. Tiltalebeslutningen var retraumatiserende, hun har gruet seg til rettssaken og er redd for å bli ytterligere identifisert. Hun har følt seg alene. Kjent på skam, vært flau.

– Dette har påvirket meg selv mer enn jeg trodde det skulle gjøre, sier hun.

– Egentlig ser jeg på meg selv som ganske selvsikker, men dette har påvirket selvfølelsen min. Jeg har forstått at det er vanlig når man har blitt voldtatt.

Marius Borg Høiby sier at han tror at kvinnen var våken og delaktig hele natta. Han husker ikke filmingen selv, men erkjenner at han tydeligvis har gjort det. Men han erkjenner ikke straffskyld for seksuelt krenkende bilder, fordi han mener hun ikke har sagt at han ikke får lov.

Han hadde en lang kveld, som begynte med middag sammen med den daværende kjæresten. Allerede da ruset han seg, ikke bare på alkohol, men på ketamin. Kjæresten, hun vi kaller Frogner-kvinnen, ble rasende. Han står også tiltalt for hensynsløs adferd mot henne, både denne kvelden og hjemme på Skaugum neste dag. Høiby forteller om en voldsom kveld. På utestedet Michaels rev han av seg t-skjorta og rev den i filler. Han skrek og skal ha veltet et bord. Der tok han også store mengder kokain, etter eget utsagn for å roe ned effekten av ketamin. Han ble med en kamerat hjem, han lovet Frogner-kvinnen å bli der. Men de unge mennene dro videre til nachspielet der han traff den fornærmede Vestkant-kvinnen.

Dette er den tredje i rekka av de fire voldtektsanklagene som skal behandles i denne rettssaken. De likner hverandre. Filmene og bildene som politiet har funnet gjennom tiltaltes digitale enheter har utløst anmeldelsene, ikke kvinnene selv. Alle har hatt frivillig sex med Høiby først. Så har de sovnet.

Vestkant-kvinnen sier at hun vegret seg da politiet ba henne anmelde, de sa samtidig at de ville gjøre det selv hvis ikke. Hva ville det bety å anklage et medlem av kongefamilien for en straffbar handling?

Nå vet hun svaret. Det koster.