Reagerer på strengere miljøkrav innen vann og avløp: – Urimelig og usosialt
Sier det ikke kan være slik at miljømål staten setter, blir en økoknomisk byrde som innbyggerne i distriktene må betale alene. Nå fremmer FrP en uttalelse de håper resten av fylkestinget stiller seg bak.
Denne uken arrangeres årets første fylkesting i Bodø. Fremskrittspartiet i fylkestinget fremmer en uttalelse hvor det reageres på at strengere miljøkrav innen vann og avløp ofte ender opp som direkte kostnader for vanlige folk.
Det kommer frem i en pressemelding.
– Kravene, som kommer fra både nasjonale og overnasjonale regler, fører ofte til omfattende oppgraderinger av private avløpsanlegg eller krav om tilkobling til kommunale systemer – med kostnader som kan være på flere hundre tusen kroner per husstand, står det.
Gruppeleder for FrP i Nordland, Rune Østergren, sier det ikke kan være slik at miljømål staten setter, blir en økoknomisk byrde som innbyggerne i distriktene må betale alene.
– Det er urimelig og usosialt, sier Østergren.
Videre i uttalelsen pekes det på at kommunene havner i en vanskelig situasjon når de må håndheve kravene, men ikke har mulighet til å gi økonomisk støtte.
– Når minstepensjonister og lavinntektsfamilier må ta opp store lån for å oppfylle statlige forskrifter, da er noe galt. Miljøpolitikk må ha sosial legitimitet for å lykkes, sier Kassandra Petsa fra partiet.
Nordland fylkesting ber regjeringen sørge for løsninger som gjør miljøpolitikken mer rettferdig og gjennomførbar.
– Vi vil ha god vannforvaltning, og vi vil ta vare på miljøet. Men virkemidlene må være rimelige og rettferdige. Staten kan ikke skyve hele regningen nedover i systemet, sier Østergren.
Det advares mot at dagens utvikling kan svekke oppslutningen om miljømålene i uttalelsen, og Østegren sier miljøpolitikk uten folkelig støtte mister kraften sin.
– Staten må ta et tydeligere ansvar for konsekvensene av egen politikk, sier han.
FrPs forslag til uttalelse i fylkestinget i sin helhet:
Om vannforvaltning, miljøforskrifter og kostnadsbelastning for innbyggere
Til Regjeringen ved Klima og Miljødepartementet og Stortinget ved Energi og Miljøkomiteen
Nordland fylkesting viser til en utvikling der nasjonale og overnasjonale miljøkrav, særlig innen vannforvaltning og avløp, i økende grad realiseres gjennom direkte pålegg og kostbare oppgraderingskrav rettet mot innbyggerne.
Skjerpede krav etter vannforskriften og tilhørende miljøregelverk innebærer i praksis at kommunene, gjennom selvkostordninger, pålegges å gjennomføre omfattende tiltak som i realiteten finansieres av privatpersoner og husholdninger. Dette gjelder blant annet oppgradering av private avløpsanlegg eller krav om tilknytning til kommunalt nett. I mange tilfeller beløper kostnadene seg til flere hundre tusen kroner per husstand.
Nordland FrP mener det er prinsipielt problematisk at statlige eller overnasjonale miljømål i så stor grad forutsettes finansiert gjennom individuelle pålegg, uten tilstrekkelig statlig medfinansiering, overgangsordninger eller sosiale hensyn. Denne utviklingen rammer distriktene uforholdsmessig hardt, særlig områder med spredt bosetting og eldre bygningsmasse/ eiendom, og går i særlig grad utover lavinntektsfamilier og minstepensjonister.
Kommunene settes samtidig i en krevende rolle, der de pålegges å håndheve statlige forskrifter overfor egne innbyggere uten reelt handlingsrom til å gi økonomisk kompensasjon. Dette bidrar til økt konfliktnivå, svekket tillit til forvaltningen og en reell risiko for at miljømål mister folkelig legitimitet.
Nordland FrP vil understreke at god miljø og vannforvaltning er viktig, men at virkemidlene må være rettferdige, forholdsmessige og bærekraftige. Også sosialt og økonomisk.
På denne bakgrunn ber Nordland fylkesting regjeringen: - sikre at skjerpede miljø og vannforvaltningskrav følges av statlig finansiering eller kompensasjonsordninger - vurdere lengre overgangsperioder og større lokal fleksibilitet, særlig i distriktskommuner - sørge for at kostnadene ved nasjonale og innførte overnasjonale miljømål ikke ensidig skyves over på allerede økonomisk pressede kommuner og deres innbyggere Miljøpolitikk uten legitimitet svekker både tillit og måloppnåelse. Staten må ta et tydeligere og større ansvar for konsekvensene av egen politikk