Hyllet foreldrene
Høyres nye leder Ine Eriksen Søreide brast i gråt på scenen da hun snakket om sine foreldre.
GARDERMOEN (Dagbladet): En rørt Søreide åpnet med å takke foreldrene foran Høyre-landsmøtet.
- Jeg hadde to fantastiske foreldre som ga veldig mye kjærlighet. Mammaen min Wenche var sekretær, og pappa Egil var elektriker. Begge døde altfor tidlig i sitt liv og i mitt liv.
- Men jeg tror og håper at de hadde vært litt stolte hvis de hadde vært her i dag, sa Søreide, og tørket en tåre.
Faren Egil Eriksen døde i 2003, 61 år gammel. Moren, Wenche Irene Hansen døde i 2014, 66 år gammel.
I store deler av oppveksten var Høyre-lederens mor ufør.
- Mamma var også mye syk, og var ufør fra jeg var veldig liten. En av de tingene mamma lærte meg, var dette:
- Det er ikke det å være ufør som er det verste. Det å ikke kunne jobbe fordi du er syk. Det verste er når du ikke lenger blir regnet med, sier Søreide.
Søreide har sagt at hun ønsker at Høyre skal slutte å bruke begrepet «utenforskap» om de som står utenfor arbeidslivet.
- I en av de siste samtalene vi hadde om politikk, sa mamma: «Noe av det vondeste jeg vet med ordet utenforskap er at det forteller meg at jeg er utenfor selve samfunnet.»
- Derfor bør vi slutte å snakke om utenforskapet, slutte å sette folk i bås, slutte å gi folk merkelappen «innenfor» eller «utenfor». Og heller begynne å snakke om hva akkurat du kan bidra med. Fordi vi – og hele samfunnet – trenger deg, sier Søreide.
Avkrefter parykk
Den ferske Høyre-lederen trekker også fram teknologiplattformenes inngripende rolle i livene med en morsom anekdote om sin egen konstante og karakteristiske sveis.
- Selv ble jeg mest overrasket da jeg hørte hva søkerloggen på Høyres nettsider viste den dagen jeg bestemte meg for å stille som lederkandidat.
- Det mest brukte søkeordet var «Ine parykk».
- Så jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å avkrefte at jeg har parykk. Og tro meg; jeg har alltid bare hatt mye hår, sier Høyre-lederen.
- For rask innvandring
Hun peker på at Norge er et mindre samlet samfunn enn før.
- Norge og Europa har hatt høy innvandring. Men innvandringen har gått raskere enn kapasiteten vi som fellesskap har til å integrere mennesker på en god måte, sier Søreide.
- Det hjelper ikke å ta imot mennesker hvis vi ikke klarer å følge dem opp. For å kunne integrere bedre må vi også være trygge på hvem vi er, og hva det betyr å bli del av fellesskapet. Og akkurat nå utfordrer for dårlig integrering tidvis både samholdet og fellesskapet i samfunnet vårt, sier Søreide.
Endring for fastlegene
De mange som står utenfor arbeid er en rød tråd i talen.
- Norge har en stor ubrukt reserve av mennesker som gjerne vil jobbe, men som låses inne i et system som spør mer om hva folk ikke kan gjøre enn hva de kan gjøre.
Hun mener vi kan lære av britene.
- Der snakkes det ikke lenger om sykemeldinger som sier noe om hvor syk du er, men om en såkalt «fit note» som sier noe om hvor frisk du er og hva du kan bidra med, sier Søriede, og viser til et forslag som ligger til avstemning under dette landsmøtet:
- Første steg kan vi ta på dette landsmøtet hvis vi i morgen vedtar at fastleger skal gjøre en arbeidsevnevurdering i hver enkelt sykemelding. Det er ikke å svikte arbeidsfolk, som noen hevder, sier Søreide.
Større kommuner
Søreide peker på de 600 milliarder kronene som hvert år påses inn i statsbudsjettet fra Oljefondet.
- Nå brukes stadig mer av oljepengene på subsidier som ikke treffer. Når regjeringa skal dra budsjettene i land, legger de på nye, permanente utgifter og dekker det inn med engangsinntekter og budsjettriks. Sånn kan det ikke fortsette, sier Søreide.
Hun mener den dårlige kommuneøkonomien er et tegn på at vi må organisere oss i større enheter.
- Det treffer de minste kommunene i distriktene først og hardest. De mangler folk, og det er ikke mulig å fortsette som før.
Mange sier selv at det er omstilling og endring som skal til, fordi det er det som skaper trygghet. Flere steder har kommunene tatt nabopraten. Nå kan vi få en ny storkommune på Gjøvik og Toten, sier Søreide.
(saken oppdateres)