Hans Andreas Limi (Frp) mener regjeringen må stramme kraftig inn på pengebruken og heller prioritere avgiftskutt for å bidra til å holde inflasjonen nede.

Reagerer på Støres renteløfte: – Når skal han levere på det?

Hans Andreas Limi (Frp) mener regjeringen må stramme kraftig inn på pengebruken og heller prioritere avgiftskutt for å bidra til å holde inflasjonen nede.

Kortversjonen

• SSBs tall viser kjerneinflasjon på 3,4 prosent. Høyere enn Norges Banks anslag.
• Frps Hans Andreas Limi anklager regjeringen for at pengepolitikken bidrar til å holde inflasjonen og renten høy, og etterlyser kraftige avgiftskutt.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Tirsdag denne uken publiserte SSB tallene for prisveksten i Norge det siste året. De viste at kjerneinflasjonen har vært på hele 3,4 prosent. Dette er 0,5 prosent høyere enn anslaget til Norges Bank på 2,9 prosent.

Dermed avblåser også en rekke meglerhus rentekutt i år.

– Arbeiderpartiet gikk til valg på at renten skulle ned. Nå er det stadig mindre sannsynlig. I verste fall må folk forberede seg på nye renteøkninger. Mange har god grunn til å føle seg lurt av Støres rentebløff, sier nestleder i Fremskrittspartiet (Frp) Hans Andreas Limi.

Han viser til Arbeiderpartiets valgkampanje «rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få».:

På sin egen nettside skrev Ap at et rentekutt på 0,5 prosentpoeng ville redusere årlige rentekostnader med 15.000 kroner for et lån på fire millioner.

Uken etter valget i september valgte Norges Bank å senke styringsrenten fra 4,25 prosent til 4 prosent. Siden da har den stått stille.

Da Støre ble utfordret på kampanjen fra E24, svarte statsministeren at «den står seg godt».

Dette reagerer Limi på. Han mener Støre har lovet noe han ikke har direkte påvirkning på – og viser til at det ikke er regjeringen som fastsetter renten.

– Løftet står seg? Ja vel, når skal han levere på det? spør Limi retorisk.

Dersom neste rentekutt først kommer om flere år, mener Limi det er altfor sent å hevde at valgkampløftet er overholdt.

– Det er ikke seriøst – det er helt useriøst.

Se svar fra regjeringen i bunn av saken.

Mener regjeringen bidrar til inflasjonen

Selv om regjeringen ikke fastsetter renten, mener Limi at de har en påvirkning på prisveksten. Han frykter at den høye inflasjonen kan føre til renteøkninger.

– Sentralbanken får veldig lite drahjelp fordi regjeringen fører en økonomisk politikk som bidrar til inflasjon – som igjen bidrar til å holde renten på et høyt nivå.

– Det er ikke «trygg økonomisk styring» som de er så opptatt av å fremheve.

På spørsmål om hvilken politikk Limi mener bidrar til inflasjonen, peker han på at de offentlige utgiftene øker. Han mener det ikke er riktig å utvide velferdsordningene, men at regjeringen i stedet skulle kuttet i skatt og avgifter.

– Vi mener Norge må gjøre mer som Sverige. Redusere drivstoff­avgiftene, de halverer mat­momsen 1. april, og senker andre skatter og avgifter. Dette bidrar til at folks privatøkonomi blir bedre. I Norge gjør vi det stikk motsatte.

Vil prioritere skatte- og avgiftskutt

Limi viser til en beregning gjort av SSB i rapporten «Økonomiske analyser 3/2024». Her har forskerne sett på effekten av hvordan ulike økonomiske tiltak, påvirker inflasjonen.

– Effekten på inflasjon og rente avhenger av hvordan pengene brukes. Brukes pengene på flere offentlige ansatte, påvirker det inflasjon og rente mest. Skattelette har langt mindre etterspørselseffekt fordi husholdningene sparer deler av inntektsøkningen. Av det som brukes på konsum, går dessuten nær én tredjedel til import, noe som begrenser etterspørselen rettet mot norske produsenter, opplyser forsker ved SSB, Thomas von Brasch til E24.

– Å kutte i velferdsgoder vil ramme mange. Er du ikke bekymret for at kuttene blir upopulære?

– Det er veldig mye å kutte i før man begynner å kutte i velferdsordninger. Alt av næringsoverføringer, bistand, symbolske klimatiltak – vi trenger ikke røre velferdsordninger. Men vi trenger heller ikke å innføre nye velferdsordninger, men heller beholde de vi har.

Inflasjonen: «Bredt fundert»

SSB skriver i sin artikkel om inflasjonen at den er «bredt fundert», med få vare- og tjenestegrupper hvor prisene har gått ned.

Samtidig pekte byrået særlig på en økning i husleie, klær, flypriser og forsikringspriser, som er med på å trekke den samlede prisveksten opp.

Det er vanlig at husleieprisene vokser mer i januar, når utleiere velger å gjøre en årlig justering av leien. Utleiemegleren mener økningen også skyldes høye rentekostnader og høy beskatning av sekundærboliger.

Formuesverdien på sekundærboliger er blitt satt til 100 prosent av omsetningsverdien siden 2023.

For forsikringer har prisene økt med hele 16,6 prosent på ett år, ifølge SSB. For flypriser har økningen vært på 11,2 prosent for de siste tolv måneden.

– Norges Bank bestemmer renten

På spørsmål om regjeringen vil revidere politikken med en pristigning som er langt høyere enn det som er lagt til grunn for statsbudsjettet svarer statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet at regjeringen er «opptatt av ansvarlig økonomisk styring».

– Det innebærer å legge frem budsjetter som er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Det gjorde vi i høst, og det vil vi også gjøre i mai når vi legger frem revidert nasjonalbudsjett.

– Jonas Gahr Støre sier at kampanjen for rentekutt «står seg godt» og at den var uttrykk for at regjeringen skal prioritere økonomisk ansvarlighet som legger grunnlaget for at rentene skal ned. Har dere lykkes med dette?

– Det er Norges Bank som bestemmer renten, og det siste året har banken valgt å sette ned renten to ganger. Renten påvirkes av mange forhold, blant annet internasjonal økonomi og lønnsdannelsen, men gjennom en ansvarlig økonomisk politikk bidrar vi til at prisveksten gradvis kan gå ned.

Hun sier også at departementes makromodeller viser at «regjeringens forslag til budsjett hadde en om lag nøytral effekt på aktiviteten i økonomien neste år.»